Læren om hvordan man bygger opp en fortelling, kalles dramaturgi. Det er konfliktene mellom aktørene som driver fortellingen framover.
Tydelige karakterer
Aktørene i en fortelling kalles karakterer. Dynamiske karakterer utvikler og forandrer seg i løpet av handlingen. Statiske karakterer forandrer seg ikke. En god fortelling er avhengig av klare konfliktlinjer. Hovedpersonene i mediefortellinger framstår derfor med markante karaktertrekk. De er gode, kloke, slemme eller dumme. Journalistiske fortellinger fokuserer oftere på enkeltpersoner (case) enn på mer diffuse aktører som organisasjoner eller institusjoner.
Konflikter skaper spenning
En god fortellerstruktur skaper engasjement og innlevelse. Er du en av dem som lar deg rive med av bloddryppende vampyrfilmer? Da tipper jeg at du ikke slår av TV-en før filmen er ferdig. Fortellingen er så spennende at du bare må se slutten.
Læren om hvordan man bygger opp en fortelling, kalles dramaturgi. I boka Poetikken beskrev Aristoteles allerede i år 335 f.Kr. hvordan konfliktene mellom hovedpersonene i et drama driver handlingsforløpet framover. I dag ser vi de samme prinsippene anvendt i mange ulike mediefortellinger. I spillefilmen Kon-Tiki ble manusforfatteren nødt til å innføre en oppdiktet konflikt mellom Heyerdahl og et av besetningsmedlemmene for å skape framdrift og spenning i fortellingen. Virkeligheten var faktisk for kjedelig!
Det samme konfliktbildet og den samme spenningsutviklingen brukes også innen journalistikken. I forbrukerserien TV 2 hjelper deg møter vi ett eller flere ofre (forbrukere) som er blitt lurt av ”onde krefter” i markedet. TV 2 opptrer som den gode hjelperen i fortellingen som trinn for trinn avslører skurken. Som andre TV-fortellinger ender også denne med at offeret får oppreising.
Planting og høsting
En god historie må kunne overraske mottakeren. Men det bor en detektiv i oss alle. Derfor elsker vi fortellinger som gir små hint om det vi har i vente. I norskfaget blir dette ofte kalt frampek. I mediefaget snakker vi om planting og høsting. På engelsk brukes begrepene set-up og pay-off. Som mottaker opplever vi en dyp tilfredsstillelse når det vi bare har ant etter hvert, viser seg å stemme. Det var butleren som stjal sølvlysestaken. Og det var statssekretæren som jukset med søkerlisten.
Dramaturgiske modeller
I spillefilmer og romaner kan fortelleren bruke lang tid på å introdusere hovedpersonene og konfliktene. Denne delen kalles derfor introduksjonen. Konfliktene trappes deretter langsomt opp mot et høydepunkt (klimaks). Denne delen kalles komplikasjonen. I den avsluttende delen av fortellingen, resolusjonen, utløses spenningen, og alle brikker faller på plass.

Mange spillefilmer en bygd opp på denne måten. Derfor er det vanlig å kalle denne dramaturgiske modellen for Hollywood-modellen.
En episode i en føljetong har et annet fortellingsmønster. Her er det om å gjøre å avslutte hver episode på en måte som gjør tilskueren eller leseren ekstra spent på hva som skjer neste gang. Episoden slutter derfor når spenningen er på topp.

Den episodiske fortellermåten er mest vanlig på TV, men vi finner den også i avisjournalistikk. Når VG avslører en sak, kan vi være sikre på at det kommer en ny "episode" neste dag som er enda mer dramatisk. Ofte utvikler nyhetsdramaet seg over tid, helt til en eller annen politiker eller bedriftsleder må ta sin hatt og gå.
En vanlig nyhetsartikkel er bygd opp etter prinsippet om fallende viktighet. En slik komposisjon fører til at mange bare leser overskrifter og ingresser. Featurejournalistikk har en tydeligere spenningskurve som gjerne kalles "fisken". Bittet (ingressen) griper fatt i oss, hovedteksten leder oss fram til økt forståelse, og avslutningen oppleves som om fisken slår en snert med halen.
Læringsressurser
Fortelleteknikk i medietekster
Læringssti
Mediefortellinger og dramaturgi
KjernestoffFortelleteknikk i bilder
KjernestoffFortelleteknikk og virkemidler i lyd
KjernestoffFilmspråk
KjernestoffFortell med levende bilder
KjernestoffFortelleteknikk i digitale medier
KjernestoffFortelleteknikk i tegneserier
Kjernestoff
Fagstoff
Fortelleteknikker i skriftlig arbeid
KjernestoffVirkemidler i skriftlig arbeid
KjernestoffJournalistiske skrivemodeller
KjernestoffSlik skriver du et debattinnlegg
KjernestoffSpråklige virkemidler
KjernestoffRim og rytme
KjernestoffLyd som virkemiddel
KjernestoffLyd i film
KjernestoffFilmmusikk
KjernestoffFortellingen
KjernestoffFøljetonger og serier
KjernestoffDen gode historien
Kjernestoff- Kjernestoff
MediedramaturgiDu er her
Et eksempel: "King Kong"
KjernestoffBildeutsnitt
KjernestoffKameravinkler
KjernestoffFarger som virkemiddel
KjernestoffBalanse, gjentakelse og linjer
KjernestoffFortelleteknikk i levende bilder
KjernestoffFortelleteknikk i sjangerfilm
KjernestoffFilmens fortellerelementer
KjernestoffKarakterer og rollebesetning
KjernestoffSlik introduserer du en filmkarakter
KjernestoffBildekomposisjon og kamerabevegelser
KjernestoffSubjektivt kamera
KjernestoffAkser og aksebrudd
KjernestoffKlipping og klipperytme
KjernestoffKlipping
KjernestoffReality-TV
KjernestoffFortelleteknikk i TV-serier
KjernestoffMultimedialitet og responsivitet
KjernestoffPrinsipper for navigasjon og søk
KjernestoffBrukeren og navigasjon
KjernestoffFortelleteknikk i nye medier
KjernestoffTegneserier
KjernestoffUtsnitt, bildevinkler og ruter i tegneserier
KjernestoffBobler og effektlyder i tegneserier
KjernestoffHelter og antihelter i tegneseriehefter
Kjernestoff
Oppgaver og aktiviteter
Mr. Melk – Skapelsen
KjernestoffØvelser i bruk av språklige virkemidler
KjernestoffSkriv et debattinnlegg
KjernestoffGjenkjenn utsnitt, kameravinkler og linjer
KjernestoffEn flik av virkeligheten
KjernestoffBarnet og gribben
KjernestoffFinn virkemidler i traileren Point Break
KjernestoffIntroduser en filmkarakter
KjernestoffLag en trailer eller et reality-konsept
KjernestoffKlassens serievaner
KjernestoffSammenlign Dagsrevyen og TV 2-nyhetene
KjernestoffDramaturgi i realityserier
KjernestoffLag en skrekkfilm
KjernestoffPlanlegg en radioreportasje
KjernestoffBegrepsøvelse digitale medier
KjernestoffSammenlign to webdokumentarer
KjernestoffLag en webdokumentar
KjernestoffOppgave om bobler og effektlyder
KjernestoffAnalyse av en tegneseriestripe
KjernestoffTegneserienes superhelter
KjernestoffSmeden og bakeren som tegneserie
KjernestoffLyd i film
KjernestoffHva kan du nå om filmspråk?
Kjernestoff