1. Home
  2. Naturbruk Vg1ChevronRight
  3. Naturbasert produksjonChevronRight
  4. Agronom – plantedyrkingChevronRight
  5. Dyrking av eng og fôrveksterChevronRight
  6. GrønnfôrChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Grønnfôr

Med grønnfôr mener vi planter som høstes til fôr før de er fullt modne. Vekstene kan dyrkes i reinbestand eller som blandinger av flere arter. Høstingen kan skje mekanisk, vekstene kan beites direkte, gis til dyra i fersk tilstand eller konserveres som surfôr.

Det vanligste er at plantene høstes i såingsåret og ikke overvintrer. Dette gjelder særlig noen arter i korsblomstfamilien; fôrreddik, grønnfôrnepe, fôrraps og fôrmargkål; samt grasfamiliens bygg, havre og raigras; og erter i ertefamilien. Erter fikserer i likhet med kløver nitrogen fra lufta ved hjelp av Rhizobium-bakterier.

Du kan lese mer om nitrogenfiksering her.

Hvorfor dyrke grønnfôr?

Det viktigste formålet med å dyrke grønnfôrvekster er å skaffe næringsrikt og rimelig tilskuddsfôr til de flerårige beitene utover ettersommeren og høsten, hvor tilveksten går dramatisk ned.

Vi bør også dyrke grønnfôr ved vårsådd gjenlegg til eng. Da bruker vi grønnfôrveksten som dekkvekst, med sterkt redusert såmengde. Hensikten er å få mer avling i gjenleggsåret, samtidig som vi holder ugrasmengden i enga nede og unngår kjemisk plantevernbruk.

Andre gode grunner til å dyrke grønnfôr:

  • Vi utnytter den korte veksttida.
  • Det gir god avling på ettersommeren.
  • Vi får mulighet for vekstskifte.
  • Vi kan utnytte store mengder husdyrgjødsel.
  • Vi kan få flere avlinger av den samme arten eller forskjellige arter gjennom én vekstsesong.
  • Det gir god forgrøde til andre vekster.
  • Det er med på å sikre fôrtilgangen etter vinterskadd eng – grønnfôr kan gi større avling enn eng i innsåingsåret.

Finn ut mer:

  • Dyrkes det grønnfôr i skolens nærområde? Hvilke vekster er det i så fall vanlig å bruke?
  • Hva vil det si at en art er nitrogenfikserende?

Læringsressurser

Dyrking av eng og fôrvekster