Hopp til innhold

  1. Home
  2. Naturbruk Vg1ChevronRight
  3. Naturbasert produksjonChevronRight
  4. BiologiChevronRight
  5. Dyr og fiskChevronRight
  6. Dyr og miljøChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Dyr og miljø

Dyra er tilpasset miljøet de naturlig lever i. Når vi driver jakt eller fangst, er det vår kunnskap om dyras atferd og krav til miljøet som forteller oss hvor vi skal lete. Når vi holder dyr i fangenskap, må vi skape omgivelser som dyra trives i.

Rein på sommerbeite. Foto.
Rein på sommerbeite

Reinen er en planteeter som naturlig vandrer over store avstander for å finne godt beite. På vinteren søker den til områder der den klarer å grave seg gjennom snøen for å få tak i lav og mose. Den som holder rein som husdyr, må ha kunnskap om dette for at reinflokken skal vokse og trives.

Vær og klima

Polarhund som har rullet seg sammen for å sove. Foto.

Ulike arter av dyr er tilpasset ulike klima. Pattedyr og fugler har konstant kroppstemperatur, og de må passe på at de ikke blir nedkjølt når temperaturene er lave. Derfor har de ofte pels eller fjær som hindrer varmetap til omgivelsene. Og er det riktig surt og kaldt, ruller de seg sammen til en ball. Sel og kval har tykke lag med spekk som isolasjon. Dyr som er tilpasset høye temperaturer, har ofte glatt hud og lange bein og ører. For disse dyra er det viktig å kunne avgi kroppsvarme. Flytter vi dem til et kaldere klima, får de problemer med å opprettholde kroppstemperaturen. De vil fryse.

Vekselvarme dyr

Svømmende atlanterhavslaks. Foto.

Hos vekselvarme dyr er kroppstemperaturen den samme som temperaturen i omgivelsene. De fleste vekselvarme dyr blir trege når temperaturene blir lave. Mange vil gå i dvale. Også veksten til disse dyra påvirkes av temperaturen. En laks vokser nesten dobbelt så fort ved 11 °C som ved 1 °C.

Fysiske omgivelser

En liten apekatt balanserer på et tau. Foto.

Et beitedyr som blir jaktet på av rovdyr, må ha bein for å løpe fort. Slike dyr er vant til å bevege seg mye. Skal dyret derimot finne maten sin i trærne, må armene og beina egne seg for klatring. Da kan det hende at de ikke egner seg like godt til løping. Det er også sannsynlig at det da føles lite trygt å oppholde seg på bakken, og at dyret ikke har det så bra hvis det ikke får klatre. Mange dyr liker å skjule seg for å føle seg trygge når de skal hvile. Andre liker å sitte høyt oppe for å få oversikt over omgivelsene. Da er det viktig at de får mulighet til det.

Vann og salt

Dyr som lever i tørre områder, har nyrer som gjør jobben sin med å skille ut avfallsstoffer selv om tilgangen på vann er dårlig. Fisker som lever i saltvann, har mekanismer i gjeller og nyrer som skiller ut saltet de får i seg når de drikker. Motsatt må fisker i ferskvann ha mekanismer som gjør at de greier å beholde salter i kroppen.

Næring

Anatomien hos dyra er tilpasset den naturlige føden. Blant småfuglene ser vi forskjell på nebbet hos dem som spiser frø, og dem som spiser insekter. Rovdyr har tenner som er svært forskjellige fra tennene til drøvtyggerne. Fugler som spiser frukt, har fargesyn, men det har ikke kyrne som bare spiser gras. Også fordøyelsessystemet til dyra varierer etter hva de spiser.

Finn ut

Velg ett av dyra dere jobber med i produksjonsfag. Finn ut mest mulig om hvordan dyret lever i vill tilstand. Hva slags klima lever det i? Hva spiser det? Hvordan oppfører det seg?

Dyr vi har hatt i fangenskap i lange tider, har gjennom avl endra seg noe fra slik de opprinnelig var. Finn ut hvordan dyra de stammer fra, levde. Arbeid sammen i grupper og presenter det dere finner ut.

Diskuter hvordan vi kan gi disse dyra best mulig betingelser i fangenskap.

Læringsressurser

Dyr og fisk