I arbeidet med begrepet «trusselbilder» dreier det seg i stor grad om terror, ekstremisme og store, tragiske hendelser. Slik kan vi få en følelse av at forebyggende sikkerhetsarbeid best kan håndteres av dem som kjører biler med blålys eller bærer våpen.
Det viktigste sikkerhetsarbeidet er imidlertid veldig ofte det som foregår i regi av oss såkalte vanlige mennesker. Vi må hele tiden ta viktige valg, enten det er i den enkelte virksomhet, i hjemmet, i trafikken, på idrettsbanen eller andre steder der mennesker møtes. Når vi står overfor slike valg, kan vi ha nytte av å vurdere trusselbilder. Det gir oss kunnskap til å sette i verk tiltak for å hindre ulykker og tap av liv. Her er noen eksempler:
Trafikksikkerhet
Du har tidligere lest om arbeidet med å redusere alvorlige ulykker og dødsfall i trafikken. Dette er et fareområde som omfatter absolutt alle nordmenn. Yrkessjåførene, som er de som oppholder seg aller mest i trafikken, er naturlig nok spesielt utsatt.
De siste årene har vi kunnet glede oss over at det totale antallet drepte i trafikken har gått ned. Dessverre gjelder ikke dette bilførere – der stiger tallet fortsatt. Når vi vet at både biler og veier er blitt vesentlig mer trafikksikre, er dette vanskelig å forstå. Ungdom er aller mest utsatt, og tiltakene fra myndighetene som er satt i verk overfor disse, har så langt ikke lyktes.
Internett gir både barn, ungdom og voksne mulighet for økt sosial kontakt, tilgang på informasjon og underholdning. Samtidig er risikoen for å bli misbrukt, mobbet eller svindlet en del av den digitale verdenen.
Om du er en engasjert og kompetent digital bruker, kan du oppleve å bli spurt til råds om hvordan man kan verne seg mot slike negative opplevelser. Spesielt aktuelt er dette om du skal arbeide videre med IKT-servicefaget. Her kan slike råd være en del av ansvarsoppgavene dine på arbeidsplassen.
Justisdepartementet driver nettsiden dinutvei.no, som gir råd til mennesker som er utsatt for nettovergrep og digital vold. De nevner disse hendelsene som de mest aktuelle:
trakasserende og stygge meldinger postet på nettet
trusler eller tvang via meldinger om spredning av bilder og filmer
overvåking og kontroll via mobiltelefon eller sosiale medier
det å bli eksponert for et seksualisert språk eller få tilsendt bilder og filmer med seksualisert eller voldelig innhold
det å bli presset til å utføre seksuelle handlinger foran et webkamera
bytte og salg av seksuelle tjenester
seksuelle overgrep
En europeisk studie fra 2015 viser at fire av ti norske jenter og to av ti gutter har opplevd at kjæresten har begått et digitalt overgrep mot dem. Når det gjelder å sende og motta seksualiserte bilder og tekstmeldinger, oppga 34 prosent av jentene og 25 prosent av guttene at de hadde sendt seksualiserte bilder eller tekstmeldinger.
