1. Home
  2. Service og samferdsel Vg1ChevronRight
  3. ØkonomiChevronRight
  4. Føre regnskapChevronRight
  5. RegnskapsavslutningChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Regnskapsavslutning

De fleste bedrifter foretar en regnskapsavslutning hver måned. Etter at året er omme, følger årsavslutningen. Den er mer krevende enn månedsavslutningene, men alle er viktige for at vi skal kunne følge den økonomiske utviklingen.

Fasene i regnskapsavslutningen

Årsavslutningen er et av de viktigste kravene i regnskapslovgivningen.

Arbeidet med årsavslutningen kan deles i tre faser:

  • Kontroll av at alle bilag er med, og at alt er ført riktig
  • Kontroll av at alle inntekter og alle kostnader er ført i riktig periode
  • Beregning av skatten og en avgjørelse om hva vi skal gjøre med overskuddet eller underskuddet

Kontroll av at alle bilag er med, og at alt er ført riktig

Vi kan selvsagt ikke kontrollere hvert eneste bilag, men ved hjelp av teknikker som vi kaller avstemminger, kan vi finne de fleste feil.

Den viktigste avstemmingen er bankavstemmingen. Her kontroller vi alt vi har ført på bankkontoen vår, mot det banken har ført. Vi huker av post for post. Dersom vi oppdager at banken har ført bilag som vi ikke har ført i vårt regnskap, må vi finne årsaken til det. Er grunnen at vi har glemt å føre bilaget, må vi føre det nå. Etter at vi har gjennomført hele kontrollen og gjort eventuelle rettinger, skal vi ha samme saldo som banken har.

Hvis vi følger opp avstemminger gjennom hele året, blir ikke årsavslutningen så krevende.

Kontroll av at alle inntekter og alle kostnader er ført i riktig periode

Kontroll av at alle inntekter og kostnader er ført i riktig periode, kaller vi periodisering. Vi skal ikke gå nærmere inn på det her. Men vi kan nevne at når vi kjøper inn noe, for eksempel varer for videresalg, kalles det en utgift. Når vi finner ut hvor mye vi har brukt (forbrukt eller levert til kundene), har vi funnet kostnaden i perioden.

Beregning av skatten og en avgjørelse om hva vi skal gjøre med overskuddet eller underskuddet

Skatten må beregnes. For store bedrifter er dette vanligvis så krevende at det er som gjør beregningene. For et lite firma er arbeidet relativt enkelt.

Dernest kommer spørsmålet om et eventuelt overskudd skal utbetales til eierne som utbytte, eller om det skal bli stående i bedriften. Beholder vi overskuddet i bedriften, øker vi egenkapitalen.

Framgangsmåten

Vi skal nå se hvordan vi avslutter kontoene etter at vi har gjennomført de tre punktene foran.

En «rå» summering av alt som er ført i debet og kredit på hver konto i en periode, kaller vi råbalanse. Råbalansen til blomsterbutikken står øverst i tabellen.

For plassens skyld har vi samlet alle faste kostnader i en konto. Vi har også slått sammen alle eiendeler i en konto, og vi har slått sammen lån og leverandørgjeld som gjeld.

Under hvert punkt viser vi de radene som gjelder selve punktet.

1. Råbalansen må være summert.

Eiendeler
Egenkapital
Gjeld
Salg
Varekostnader
Faste kostnader
D
K
D
K
D
K
D
K
D
K
D
K
Rå-
balanse
253 294
53 987
100 000
35 000
118 500
2 000 000
1 023 897
23 897
984 103

2. Finn saldoen på alle inntekts- og kostnadskontoene og før dem på raden Til/fra resultat «motsatt vei», slik at summen av debet og kredit på kontoene blir like stor. Før så disse saldoene over til oppstillingen for resultatregnskapet, som du finner i punkt 3. Legg merke til at vi følger det doble bokføringsprinsippet.

Eiendeler
Egenkapital
Gjeld
Salg
Varekostnader
Faste kostnader
D
K
D
K
D
K
D
K
D
K
D
K
Råbalanse
253.294
53.987
100.000
35.000
118.500
2.000.000
1.023.897
23.897
984.103
Til/fra resultat
2.000.000
1.000.000
984.103

3. Finn resultatet i oppstillingen over resultatregnskapet, og før det tilbake til raden Til/fra resultat mot egenkapitalen. Legg merke til at vi følger det doble bokføringsprinsippet.

Resultatregnskap
Kostnader Inntekter
Varekostnader 1 000 000 Salg 2 000 000
Faste kostnader 984 103

Sum 15 897
Eiendeler
Egenkapital
Gjeld
Salg
Varekostnader
Faste kostnader
D
K
D
K
D
K
D
K
D
K
D
K
Råbalanse
253.294
53.987
100.000
35.000
118.500
2.000.000
1.023.897
23.897
984.103
Til/fra resultat
15.897
2.000.000
1.000.000
984.103

4. Finn saldoene på balansekontoene og før dem på raden Til balanse. Før dem mot balanseoppstillingen.

Eiendeler
Egenkapital
Gjeld
Salg
Varekostnader
Faste kostnader
D
K
D
K
D
K
D
K
D
K
D
K
Råbalanse
253.294
53.987
100.000
35.000
118 500
2.000.000
1.023.897
23.897
984.103
Til/fra resultat
15.897
2.000.000
1.000.000
984.103
Til balanse
199.397
115.897
83.500
Sum
253.294
253.294
115.897
115.897
118.500
118.500
2.000.000
2.000.000
1.023.897
1.023.897
984.103
984.103
Balanse
Eiendeler Egenkapital
og gjeld
Eiendeler 199 397 Egenkapital 115 897


Gjeld 83 500
Sum 199 397 199 397

Etter at årsavslutningen er gjennomført, har blomsterbutikken Beate det resultatregnskapet og den balansen som du ser ovenfor. Hvordan gikk det for Beate, synes du? Ser du at overskuddet er ført mot egenkapitalen, og at overskuddet dermed har økt tilsvarende?

En mer komplett oversikt

Nedenfor viser vi en mer komplett oversikt over resultatregnskapet og balansen. Her har vi ikke summert så mange poster mot en konto.

Resultatregnskap
Inntekter 2 000 000
Varekostnad 1 000 000
Dekningsbidrag 1 000 000
Lønn 709 246
Husleie 120 000
Strøm 48 000
Telefon 18 000
Forsikring 10 000
Avskrivning 18 857
Innpakning/folie 50 000
Diverse kostnader 10 000
Sum faste kostnader 984 103
Resultat 15 897
Balanse
Eiendeler Egenkapital
og gjeld
Reklame 25 000 Aksjekapital 115 897
Inventar 32 000
Langsiktig lån 70 000
Datautstyr 25 000 Leverandørgjeld 13 500
Kjølerom 50 000
Varelager 50 897
Bankinnskudd 15 000
Kassabeholdning 1 500
Sum 199 397
199 397

Læringsressurser

Føre regnskap