Hopp til innhold

  1. Home
  2. Service og samferdsel Vg1 2019-20ChevronRight
  3. ØkonomiChevronRight
  4. BudsjetteringChevronRight
  5. DriftsbudsjettChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagstoff

Driftsbudsjett

Det finnes flere typer budsjett. Det mest kjente er driftsbudsjettet, eller resultatbudsjettet. Det skal vise selve driften og den planlagte aktiviteten vår. Vi skal se nærmere på driftsbudsjettet her.

Hender som holder kulepenn og kalkulator. Foto.

Hva er et driftsbudsjett?

Et driftsbudsjett kan også omtales som et resultatbudsjett, ettersom det er inntektene og kostnadene vi budsjetterer. Et resultat er forskjellen mellom inntekter og kostnader. Et drifts-/resultatbudsjett består av alle de budsjetterte kostnadene og inntektene. Budsjettet viser også det budsjetterte resultatet, som kan være et overskudd eller et underskudd. .

Nedenfor ser du eksempel på et driftsbudsjett. Det er Morten og Minoo som har budsjettert for sin nystartete IT-bedrift – Morten og Minoos support.

Dette er det første driftsåret deres, og de har derfor ingen erfaring eller tidligere tall å se på. De bør da være svært nøkterne når det gjelder inntekter, men de bør heller ikke undervurdere kostnadene. Det er bedre å bli positivt enn negativt overrasket.

Driftsbudsjett

Inntekter

275 000

Varekostnad

25 000

Dekningsbidrag

250 000

Lønn

90 000

Husleie

60 000

Strøm

30 000

Telefon

18 000

Forsikring

10 000

Avskriving

28 000

Sum faste kostnader

236 000

Renter

10 000

Resultat

4 000

Kommentarer til budsjettet

Inntekter

Det er inntektene som er vanskeligst å budsjettere, særlig det første driftsåret. Når inntektene er budsjettert, har en lagt ramma for neste år og planlagt aktivitetsnivået. En starter derfor med å budsjettere inntektene. Kostnadene følger så i stor grad ut fra det.

Varekostnaden

Varekostnaden er en såkalt variabel kostnad. Det vil si at den varierer med aktivitetene, salget eller produksjonen. Vanligvis vil den stige eller falle like mye som salget.

Det er fornuftig å regne varekostnaden i prosent av inntektene. Vi regner salget som 100 %, og basert på eksemplet ovenfor blir varekostnaden

25 000 kr · 100 %275 000 kr=9 %

Varekostnaden utgjør ofte 40–70 % i mange handelsbedrifter. Morten og Minoo skal drive en tjenesteytende bedrift. Ettersom de «selger» timer, kan varekostnaden være lik null. Men de har også tenkt å selge litt rekvisita, så varekostnaden deres er planlagt til å bli 9 %.

Dekningsbidraget

Dekningsbidraget kaller vi også bruttofortjenesten. Regnet i prosent av inntektene får vi

250 000 kr · 100 %275 000 kr=91 %

Varekostnaden og bruttofortjenesten i prosent er viktige nøkkeltall i budsjetteringsarbeidet.

De faste kostnadene

De faste kostnadene er som regel enkle å budsjettere. Det er likevel viktig å få med alle disse kostnadene i budsjettet. Her tar vi konto for konto i regnskapet fra i fjor og vurderer hvor store kostnadene blir neste år. I og med at dette er det første driftsåret for Morten og Minoo, kan de ikke bruke noen historikk. Det er en ulempe.

Læringsressurser

Budsjettering

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Budsjettkalkulator

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Personlig økonomi

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • Det er ikke noe kjernestoff for fagstoff.