Hopp til innhold

  1. Home
  2. Medieuttrykk og mediesamfunnetChevronRight
  3. Kommunikasjon og medieuttrykkChevronRight
  4. MediesjangereChevronRight
  5. Reportasje i radio og TVChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Reportasje i radio og TV

Reportasjen i radio og fjernsyn skal gi seerne følelsen av å være til stede der det skjer, den skal bringe virkeligheten rett inn i folks stuer.

Nyhetssendinger og nyhetsreportasjer

Nyhetsformidling på radio og TV har form av nyhetsmeldinger, intervjuer og reportasjer. Nyheter må på luften så snart noe har skjedd, ofte i egne nyhetssendinger hver hele og halve time. Disse sendingene er meget korte, gjerne på bare tre minutter. Nyhetsinnslagene må derfor være korte (ca. 30 sekunder per innslag).

Reportasjene plasseres senere i sendeskjemaet, eller i litt lengre og utvidede nyhetsmagasiner. Det gir journalistene større mulighet til å gå i dybden.

Også på innholdssiden er det forskjell på en nyhetssak og en reportasje. Mens en nyhetssak har som hovedmål å formidle fakta om noe som har hendt, skal en reportasje også formidle observasjoner og inntrykk.

Virkemidler i radioreportasjer

I en nyhetssak bruker en gjerne bare et innslag i form av intervju. I en reportasje legger en gjerne til både musikk, effektlyder (kunstig tilsatt lyd, for eksempel knirking fra dør) og kontentum (bakgrunnslyd) og andre lydlige virkemidler.

Lytterne skal få følelsen av å være til stede der det skjer. Dette oppnår journalisten ved å bruke intervjuer, lyder fra stedet, musikk og sin egen stemme. Dette gjelder for både nyhets- og feature-reportasjen (magasinsaken).

Målgrupper for radioreportasjer

Virkemiddelbruken er også avhengig av målgruppa en lager programmet for. Reportasjene på Radio 1, som henvender seg til unge lyttere, er mye mer ”stressende” og holder høyere tempo enn for eksempel reportasjene på NRK P1, som har mest voksne og eldre lyttere. De ulike radiostasjonene har som regel klare målgrupper for alt de sender, og lager reportasjene sine deretter.

Eksempel på radioreportasje:

Radioreportasje Kongo-saken

0:00
Radioreportasje Kongo-saken

Virkemidler i TV-reportasjer

I en TV-reportasje brukes både levende bilder, intervju og reporterens stemme. I tillegg er det vanlig med musikk, effektlyder (kunstig tilsatt lyd, for eksempel knirking fra dør) og kontentum (bakgrunnslyd) som virkemidler; men det viktigste av alt er bildematerialet. Det hender faktisk svært ofte at saker med gode bilder blir prioritert fremfor saker uten spennende bilder.

Innhold i TV-reportasjer

En TV-reportasje bygges vanligvis opp på denne måten:

  • Introduksjon
    Reportasjen starter med en introduksjon (eller intro som det heter på ”fagspråket”), der seerne får vite hva reportasjen handler om. Introen er ofte skrevet av reporteren som har laget selve reportasjen, men det er programlederen som leser den.
  • Anslag
    Reportasjen begynner med et anslag. Anslaget kan være noen spennende bilder eller et spesielt utsagn fra et intervjuobjekt. Hensikten med anslaget er å vekke seernes interesse.
  • Hoveddel
    Etter anslaget kommer det gjerne en saksfremstilling, en saksdokumentasjon, kanskje en konfrontasjon mellom to parter og så en løsning. Målet er å holde på seernes oppmerksomhet gjennom hele saken.
  • Avrunding og utroduksjon
    Reportasjen avrundes gjerne som den startet, med noe spesielt så seerne husker saken. Til slutt tar kanskje programlederen ordet igjen og avslutter saken med en utroduksjon (utro på fagspråket). Utroduksjonen inneholder vanligvis noen tilleggsopplysninger som ikke ble nevnt i reportasjen. Dessuten kommer navn på reporter, fotograf og gjerne også redigerer som tekst nederst på skjermen.

Det er meget krevende både utstyrs- og tidsmessig å lage gode TV-reportasjer. Det trengs ofte flere personer for å lage reportasjen, for eksempel reporter, fotograf og redigerer. Reportasjer som ikke skal brukes i nyhetene, lages derfor sjelden samme dag som de skal sendes.

Reportasjer kan lages i tilknytning til aktuelle nyhetssaker. Men på samme måte som i aviser og radio kan journalistene ofte selv velge ut saken som skal settes på dagsordenen. I programmer som Forbrukerinspektørene og TV 2 hjelper deg for eksempel er det oftest programskaperne selv som avgjør hva det skal lages sak om.

Målgrupper for TV-reportasjer

De ulike TV-stasjonene har som regel klare målgrupper for alt de sender, og lager reportasjene sine deretter. Dess yngre målgruppa er, dess mer bruk av redigeringseffekter, bakgrunnsmusikk og ulike kameravinkler kan en tillate seg. Reportasjene i ungdomsprogrammer på tidlig ettermiddag er for eksempel mye mer ”stressende” og holder høyere tempo enn reportasjene på Dagsrevyen på NRK, som er beregnet på voksne og eldre lyttere.

Læringsressurser

Mediesjangere

SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Kildemateriale