Hopp til innhold

  1. Home
  2. Medieuttrykk og mediesamfunnetChevronRight
  3. Kommunikasjon og medieuttrykkChevronRight
  4. MediesjangereChevronRight
  5. Eksempel på feature-reportasjeChevronRight
SharedResourceDelte ressurser

Kildemateriale

Eksempel på feature-reportasje

Reportasjen "På egne ben" er skrevet på bokmål av Kristin Børsum Hernandez (født i 1985). Hun er utdannet journalist og allmennlærer. Kristin har også jobbet som frilansjournalist for Drammens Tidende og redaktør for ungdomsbladet Magazin Big Diil.

Plakat med en tom sal, lyskaster og teksten På egene ben. Illustrasjon.
Ingen trodde Nils-Ingar Aadne kunne sette opp sitt eget standupshow. Derfor gjorde han det.

- Brrapaapapap, brrappapapapppa, ooiooiooi
Hendene trommer rytmisk på bukselårene og skuldrene er helt oppunder ørene. Stemmen stiger og synker i mer eller mindre kontrollerte former.
Den høyre hånden strekker seg mot et glass på bordet og han styrter innholdet. En slurk, tre svelg.
- Buuurp! Rapen fyller artistgarderoben.
- Oioi, det lukta ikke akkurat blomster.
Farrisen med sitronsmak bobler skadefro fra bordet. Det er bare noen minutter igjen til premiéren på hans første forestilling. Standupkomiker Nils-Ingar Aadne er snart klar.

RETT MOT STRØMMEN. Debutshowet "En time o-fag med Nils-I" begynte som en liten tankespire i januar. Gjennom åtte måneder har han jobbet til lattermusklene verket, og endelig er han klar til å ta imot publikum.

Men veien mot premiéren har ikke vært uten hindringer. Som standupkomiker er han tilknyttet foreningen Stand Up Norge, men da han lanserte planene for dem, snudde de ryggen til.
- De ville ikke investere i noe det ikke lå penger i, forklarer Nils-Ingar.
Men komikeren lot seg ikke knekke. Han reiste seg opp igjen og slengte egne penger på bordet. Nærmere 80 000 for å være helt korrekt. Show skulle det bli, enten han hadde Stand Up Norge i ryggen eller ikke.

RIGGEVENTING. 31 timer før premiéren står verden på hodet inne på Papirhuset Teater i Tønsberg. Den lille blackboxscenen er stappfull av lyskastere, svarte tepper, høytalere, klær, plakater, flyvere og fargefiltre. Hovedpersonen tar det hele med ro. Med et ukjent antall tommeltotter på hver hånd, er han nødt til å vente med å jobbe til riggerteamet ankommer.

Han har rigget seg til i salen med en gjenglemt gitar på fanget, og kløner seg gjennom en ugjenkjennelig "Tears in heaven".
- Jeg skulle liksom ønske jeg kunne et par grep til, da. Så kunne jeg kanskje imponert litt, også.

Mann i butikk. Foto.

RASTLØS. Riggegjengen er omsider på plass og er i full gang med å brette ut de sorte teppene som skal henge fra taket. Nils-Ingar forsøker å kontrollere tommeltottene, men er egentlig mest opptatt av å skravle.
- Jeg har kjøpt sminke for første gang i mitt liv, jeg! Gikk bare til dama bak kassa og sa at jeg skulle stå på scenen, så da fikk jeg masse greier jeg skulle kline i trynet.

Han lener seg på mikrofonstativet han har kjøpt seg for anledningen."En viktig investering" som han kaller det. Han skrur opp skruen på toppen, hever stativet, senker stativet. Fikler litt mer. Bøyer på tuppen, får det til å virke som om han bidrar litt til riggingen.
- Jeg er ikke nervøs egentlig. Ikke så veldig i alle fall. Jeg lurer mest på om de kommer til å le av overheaden.

Nils-Ingar ville nemlig gjøre noe helt meningsløst. Noe ingen andre hadde gjort før ham. Derfor skrev han en lang melankolsk sang om overheadens undergang.
- Den er helt annerledes enn vanlige standuptekster, og det er kjempekult å lage en så trist låt om noe så teit.

Musikken gjaller gjennom rommet, endelig har lydmannen klart å koble riktig kabler sammen. En rolig R&B-inspirert beat skyller gjennom rommet. "Takk for alt kjære overhead. Fått mye kjeft, her får du litt cred."

RISIKO. Den store scenen begynner å ta form. Teppene er hengt opp, og i midten har det dukket opp et stort hvitt lerret. Til overheaden, til timeplanen og til o-fagboken. Nils-Ingar gnir seg i hendene og nikker anerkjennende til lagkameratene.

Om 28 timer er premiéren i full gang. Nervene burde ha løpt maraton gjennom Nils-Ingar. Men det gjør de ikke. Påstår han. Han er profesjonell. Han tenker mer på langsiktig vinning enn på umiddelbar suksess. Eller umiddelbar nervøsitet for den saks skyld.
- Jeg tenker jo at dette er en investering for framtida. Og en mulighet til å utvikle meg som artist.

Men risikoen ulmer nederst i magen. Det er ikke til å skyve under en scene at han tross alt har investert nesten 80 000 av egen lomme. At sjefer, kolleger og kamerater synes han er sprø som gjennomfører, og at han ikke har noen anelse om hvordan det kan komme til å gå. For å gå i null må det komme over femti personer på hver eneste av de åtte forestillingene. Det er forhåndssolgt rundt 100 billetter. Til sammen.

Nils-Ingar klør seg på haka. Med litt godvilje kan en se antydning til en bekymringsrynke i pannen. Ovenfor høyre øyebryn.
- Det viktigste er uansett ikke pengene. Jeg gjør dette som en investering. Han legger trykk på investering. For tiende gang denne dagen.

ROTEGARDEROBE. - Brrapaapapap, brrappapapapappa, ooiooiooi.
Stemmeoppvarmingen blir stadig mer intens. Nils-Ingar trommer med fingrene på høyre buksebein. Drikker mer boblevann. Han drikker alltid enormt mye vann før han skal på scenen. Han tar tak i en stang som er montert i taket. Tar sats, hopper og henger der noen sekunder. Heiser seg opp og ned. Slipper taket og styrter inn på toalettet. Ut igjen, bort til speilet. Han strekker seg etter sminken og begynner å smøre seg inn med rouge.
- Ska'n ikke værra sånn rød i kinna 'a?

Han griper vannglasset og tømmer det i en slurk.
- I dag er jeg litt nervøs, gitt. Eller spent. Spentnervøs, kanskje. I just wanna feeeeeeel real love. Ja, jeg kan ikke synge altså. Er derfor jeg rapper i forestillingen. Jeg bare synger noe jeg tror jeg kan, liksom.

Han trekker av seg klærne og hopper inn i sceneuniformen. Jeans, hvitt belte, kritthvite sko og den brune t-skjorta med "o-fag" over brystet. Ser seg i speilet og skyter ut brystet. Flørter litt.
- Jeg liker å se bra ut på scenen. Da føler man seg bra, også.

Mannen fra billettluken titter inn døren for å melde om antall publikummere. - 54 betalende i døra? Det er konge. I tillegg til de 12 som avr solgt på forhånd?
Han gnir seg i hendene.

En metallisk stemme brøler over høytalerne. "Mine damer og herrer, ta vel i mot". Nils-Ingar retter seg opp, sniker med seg manuset og slipper det ned rett foran sceneinngangen.
- Jeg liker å ha det parat. Du vet... sånn i tilfelle.
Han kremter tre ganger, gliser og spurter inn på scenen.

RETT PÅ. - Hei hei, jeg er Nils-I.
Nervøsiteten er borte. Eller i alle fall dyttet så langt bak i hodet at den ikke synes.
- Da de lagde timeplanen fikk de plass til norsk, matte, naturfag, kristendom og gym. Men så stod de igjen med noen fag. Og da tenkte de "Ja, dette burde vi egentlig lære elevene om. Om ikke lære, så i alle fall orientere."

Og publikum er med. De eldre damene på tredje rad humrer fornøyd, kameratene på første gapskratter, og studentene til høyre flirer med ølblanke øyne. Minuttene går, og Nils-Ingar nærmer seg overheaden med sjumilsstøvler.
- Før i tiden var skoletimene på 35 minutter. Nå er de på 45. Det vil si, de var 45 før også, men de ti første minuttene gikk med til å knote med overheaden.

So far, so good. Et par flir her, en liten latter der.

- Da har tiden kommet for å ta farvel med overheaden. En bauta i norsk skolevesen.
Musikken strømmer gjennom høytalerne og et stort bilde av en overhead spretter fram på det hvite lerretet.
- "Takk for alt kjære overhead. Fått mye kjeft, her får du litt cred."
Etter noen minutter tar folk spøken, de gynger med, flirer og hvisker. "Er'n serriøs, eller?"

Når de siste tonene dør ut, kommer endelig applausen. Stormende trampeklapp. For Nils-Ingar og for overheaden.

RIKTIG. - Fy søren så gøy! For et publikum!
Adrenalinet spruter ut av kroppen som løper fram og tilbake i garderoben.
- Helt konge! Helt konge!
Han spretter bort til det lille kjøleskapet i garderoben.
- Jeg bare MÅ ha cola etter forestilling, så nå kjøpte jeg en sixpack med glasscolaer. En til hver kveld.

Han napper ut en flaske og jekker korken. Den spretter ned på garderobebordet og ruller noen runder før den faller til ro med undersiden opp. Den med tekst på. Nils lener seg over for å titte på visdomsordet.
"Vis dem hvem du er".
Nils slår i bordet. - Fy søren, så konge!

Læringsressurser

Mediesjangere

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Kildemateriale