Hopp til innhold

  1. Home
  2. Medieuttrykk og mediesamfunnetChevronRight
  3. Kommunikasjon og medieuttrykkChevronRight
  4. MediesjangereChevronRight
  5. Tradisjonelle og nye sjangre på nettChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Tradisjonelle og nye sjangre på nett

Nettet tar opp i seg tradisjonelle sjangre. Samtidig oppstår det nye sjangre og kombinasjoner av sjangre. Særegent for nettet er også at du kan veksle mellom å være bruker, mottaker og sender av innhold.

Kvinner roper ut gjennom en nettside på data og i mobil. Grafisk.

Det meste som finnes av musikk, filmer, bøker og radioprogrammer, finner du også på nett. Medieuttrykk som oppstod i analoge kanaler, som sportssendinger i radio, debattprogrammer på TV eller spillefilmer kan du hente fram via nettlesere og apper. Vi finner altså tradisjonelle sjangre lagret og formidlet på nett gjennom blant annet abonnements- og strømmetjenester.

I tillegg har det oppstått nye sjangre, som nettsteder, blogger og nettforum. Disse medieuttrykkene er spesifikke for nettet, de fantes ikke før Internett.

På nett er krysskoblinger mellom sjangre vanlig. Nyheter fra nettaviser bli delt som innlegg på Facebook, og nyheten får også ofte kommentarer knyttet til seg der. Leksikon er ett eksempel på en sjanger som fantes tidligere, men som har funnet nye former på nett. Et annet eksempel er TV-serien Skam. Da den ble sendt for første gang, foregikk det handlinger i sosiale medier samtidig med at fortellingen i serien ble vist i tradisjonelt fjernsyn.

Bruker, mottaker og sender av medieuttrykk

Nettet skiller seg fra analoge medier ved at mottaker ikke bare er publikum eller leser, men også en bruker og produsent av medieuttrykk. Når du er på nett, eller bruker en app, bytter du mellom ulike modi. Du navigerer, du leser, du publiserer, du ser, du navigerer igjen, du handler osv. Mange nye særtrekk ved gamle mediesjangre som er å finne på nett, har å gjøre med brukerorientering og vekslingen mellom ulike modi i møte med medieuttrykket.

Ikoner av ulike aktiviteter på nett. Illustrasjon.

Nettet har altså egenskaper som gjør at en informasjonsside om klær er koblet til en nettbutikk, eller at en omtale av en film også gir deg en trailer å se på og fører deg videre til tidspunkt for når filmen går og på hvilken kino.

Alle som er koblet til internett, er automatisk koblet opp til hverandre og de tjenestene og innholdet som er tilgjengelig her. Nettverket er bygget ut som bredbånd, trådløse nettverk og 4G, og informasjon sendes mellom servere, datamaskiner, nettbrett og mobiltelefoner. Denne teknologiske riggen gjør at man på en fleksibel måte kan veksle mellom bruker-, mottaker- og sendermodus.

Konvergens eller sammensmelting av medier

Alt som kan digitaliseres, finner du også på nett. Vi kaller det for konvergens eller sammensmelting av medier og tjenester. Denne prosessen hører til en periode i medieutviklingen som kom i gang rundt tusenårsskiftet og som pågår fremdeles.

Konvergens skjer på flere områder og har noe å si for utviklingen av nettsjangre. Vi skiller blant annet mellom

  • konvergens av innhold og tjenester.
  • konvergens av nettverk. Internett kan for eksempel brukes til telefoni.
  • konvergens av terminaler. Du kan se fjernsyn på mobil og høre radio på en datamaskin.

Konsekvensen av konvergens er blant annet nye trekk ved gamle sjangre, nye kombinasjoner av sjangre og nye sjangre.

Utvikling av nettsjangre

Det kan altså være nyttig å se på hvordan utviklingen av nettsjangre forholder seg til tradisjonelle, analoge sjangre.

Vi kan skille mellom gjenskapte, varianter, videreutviklede og spontane nettsjangre:

  • En gjenskapt sjanger er basert på en sjanger som fins i analoge medier, som for eksempel avis og leksikon.
  • Varianten av en sjanger har opprinnelse i en analog sjanger, men inneholder elementer som er spesifikke for nettet, for eksempel når video er brukt i en avisartikkel.
  • En videreutviklet sjanger er helt avhengig av nettet, men minner om kjente sjangre, for eksempel når du lager din egen nettavis gjennom kuratortjenester som Flipboard eller Feedly.
  • Spontane sjangre fins det ikke samsvar til i tidligere medier. Nettkamera, nettbutikker eller sosiale kart eller snapchat-innlegg er noen eksempler.

Kategoriseringen er hentet fra Sheperd og Watters (1998).

Å beskrive en nettsjanger

Du husker kanskje at en sjanger bygger på sosiale konvensjoner, og at den er en slags avtale mellom avsender og mottaker. Derfor er det også knyttet konvensjoner til sjangre. Fellestrekk ved medieuttrykk gjør at de tilhører en sjanger. Dette bidrar til at du som mottaker eller bruker får like forventninger til medieuttrykk som ligner hverandre.

Vi finner både tradisjonelle og nye sjangertrekk ved medieuttrykk på nett. Det gir derfor mening å beskrive et medieuttrykk innenfor en nettsjanger med samme utgangspunkt som for tradisjonelle mediesjangre. Du kan beskrive nettsjangre etter kjennetegn knyttet til

  • relasjon til virkeligheten, om det er fakta eller fiksjon, eller en kombinasjon
  • innhold og tematikk
  • særtrekk ved formgivning og komposisjon og navigasjon
  • formål

Læringsressurser

Mediesjangere

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Kildemateriale