Lukkeren er porten som åpner og stenger for lyset og avgjør hvor lenge lyset får slippe inn. Lukkeren er alltid stengt og åpnes kun når du trykker på kameraets utløserknapp.
Du kan styre lukkeren manuelt eller la kameraets lysmåler avgjøre lukkertiden. Er lyset sterkt, åpner lukkeren seg bare i brøkdelen av et sekund, mens den i lite lys er åpen lenge.
Lukkertid
Lukkertiden er tiden kameraet bruker på å slippe inn lys. Den sier hvor lenge eksponeringen skal vare. Ved å stille på lukkertiden og trykke ned utløseren på kameraet, gir man det beskjed om hvor lenge lukkergardinen skal være åpen og tillate lyset å treffe bildesensoren. Når det er lite lys tilgjengelig, kan lukkeren være åpen flere sekunder fram til bildesensoren har fått nok lys til å eksponere motivet riktig. Er det er mye lys tilgjengelig, trenger man en raskere lukkertid. Da åpnes og lukkes lukkergardinet fortere, og man unngår at motivet blir overeksponert.
Lukkerskalaen
Lukkertiden angis i en brøkdel av et sekund eller i hundredels sekunder (125 = 1/125). Når man dobler lukkertiden, slipper man inn dobbelt så mye lys. Når man halverer lukkertiden, halverer man mengden lys som treffer CCD-brikken.
Lukkertidsskalaen demonstrerer dette:
Lukkertidene oppgis som tall:
1 – 2 – 4 – 8 – 15 – 30 – 60 – 125 – 250 – 500 – 1 000
Dette er egentlig brøker. 250 betyr 1/250 sekund.
1 000 er altså en veldig kort lukkertid (1/1 000 sekund), mens 1 er et helt sekund.
Den kreative effekten av lukkertid
Ved å bruke lukkertiden kan du «stoppe tid» og framheve fart. Velger du kort lukkertid, kan du fryse et motiv som er i bevegelse, og vise det vi ellers ikke ville sett med det blotte øye, for eksempel en dråpe som faller. Kort lukkertid blir mye brukt ved fotografering av sportsutøvere.
Ved å bruke lang lukkertid kan du fremheve fart og bevegelse som slør, eller uskarpe konturer. Du kan få rennende vann til å se ut som et silkelaken. En slik uskarphet i bildet gir uttrykk for stemning, følelser og energi.
Læringsressurser
Bildeproduksjon
Læringssti
ISO, blender og lukker
KjernestoffBrennvidde og fokus
KjernestoffBilderedigering
KjernestoffLyssetting
KjernestoffEtterbehandling av bilder
Kjernestoff
Fagstoff
Å skrive med lys
KjernestoffÅ tegne med lys
KjernestoffKomposisjonsprinsipper for bilder
KjernestoffHvordan fungerer et kamera?
KjernestoffBlenderen
KjernestoffLukkeren
KjernestoffISO
KjernestoffKombiner ISO, blenderåpning og lukkertid
KjernestoffObjektiver, brennvidde og lysstyrke
KjernestoffFokus
KjernestoffBilderedigering
KjernestoffBeskjæring
KjernestoffPikselbaserte bilder
KjernestoffJustere lys og farger
KjernestoffGjøre bilder skarpere
KjernestoffLysets karakteristikker
KjernestoffNaturlig lys
KjernestoffKunstlys
KjernestoffArbeidsflyt i studio
KjernestoffSignaturlyssetting
KjernestoffFaser i bildeproduksjon
KjernestoffEtterbehandling av bilder
KjernestoffRAW-formatet
KjernestoffBeskjæring av bilder
KjernestoffJustering av lys
KjernestoffJustering av farger
KjernestoffFilformater ved lagring av bilder
KjernestoffKreativ bildebehandling
KjernestoffLagring når etterarbeidet er ferdig
Kjernestoff
Oppgaver og aktiviteter
Kameraøvinger
KjernestoffHva kan du nå om bildekomposisjon?
KjernestoffRepetisjonsoppgaver om bildekomposisjon
KjernestoffSammenlign bildekomposisjon
KjernestoffPraktisk oppgave i fotokomposisjon
KjernestoffHva kan du om fotoapparatet?
KjernestoffHva kan du nå om lukkertider?
KjernestoffHva kan du nå om kamerainnstillinger?
KjernestoffPå fotojakt
KjernestoffHva kan du nå om brennvidde?
KjernestoffHva kan du nå om objektiver?
KjernestoffTa et portrett av en klassekamerat
KjernestoffØvingsoppgaver med bildefiler
KjernestoffQuiz om bilderedigering
KjernestoffBildemontasje
KjernestoffLysets karakteristikk
KjernestoffHvilken forsats er brukt på hovedlyset ?
KjernestoffLag et portrett i vinduslys
KjernestoffBruk lys fra ulike kilder i fotografering
KjernestoffHva kan du nå om etterbehandling av bilder?
KjernestoffLag din egen versjon av et portrett
Kjernestoff