SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Kameravinkler

Kameraet kan sammenlignes med det menneskelige øyet. Vinkelen kameraet er plassert i i forhold til motivet, er et viktig fortelleteknisk grep som styrer hvordan vi opplever det vi ser.

Kong Haakon og kronprins Olav i 1940.

Kameravinkler reflekterer maktforhold mellom personer. Noen personer ser vi opp til, andre ser vi ned på. En person som er fotografert i fugleperspektiv, virker liten, svak og forsagt.

Velger vi froskeperspektiv, ser personen stor og mektig ut. Det er grunnen til at historiske portretter av statsoverhoder gjerne har vært noe undervinklet. I samfunn der det legges vekt på likhetsidealer, framstilles ledere oftere i normalperspektiv.

Kong Harald, kronprins Haakon og prinsesse Ingrid Alexandra i 2009.

Sammenlign bildet av kong Haakon og kronprins Olav fra 1940 med bildet av kong Harald, kronprins Haakon og prinsesse Ingrid Alexandra fra 2009. Hva forteller disse bildene om hvordan det norske samfunnet har endret seg i løpet av disse 70 årene?

Ulike kameravinkler

De forskjellige kameravinklene forteller oss noe om plasseringen av kamera i forhold til fokuspunktet i motivet.

  1. Fugleperspektiv: Kamera er plassert svært høyt, og man ser ovenfra og ned mot fokuspunktet.
  2. Overvinklet: Kameraet er plassert høyere enn fokuspunktet.
  3. Normalperspektiv: Man vil normalt se en person i øynene.
  4. Undervinklet: Kameraet er plassert lavere enn fokuspunktet.
  5. Froskeperspektiv: Kamera er plassert svært lavt, og man ser opp mot fokuspunktet.

Resultat for stående format

Resultat for liggende format

Læringsressurser

Fortelleteknikker og virkemidler

SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Kildemateriale