1. Home
  2. Medieuttrykk og mediesamfunnetChevronRight
  3. Mediene i samfunnetChevronRight
  4. Internasjonalt perspektiv på mediemaktChevronRight
  5. Internasjonal medieøkonomiChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Internasjonal medieøkonomi

Globalisering og teknologisk utvikling påvirker den internasjonale medieøkonomien. I rike land utgjør medieindustrien en større del av bruttonasjonalproduktet enn i fattige land.

Dollarseddel på tastatur

Medieindustriens del av BNP

Medieindustrien spiller en mer sentral rolle i rike land, som Storbritannia, USA og Japan, enn i fattige land. I USA utgjør medieindustrien en like stor del av bruttonasjonalproduktet (BNP) som klær og drivstoff. Medieindustrien får stadig større betydning i land som Brasil, Kina, India og Russland.

Bruttonasjonalproduktet (BNP) er summen av alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av et år.

De store sluker de små

De fire store amerikanske mediegigantene Amazon, Apple, Google og Facebook hadde i 2017 en samlet verdi som tilsvarte Frankrikes brutto nasjonalprodukt – verdens sjette største økonomi. Selskapene har også utvidet foretningsdriften til nye områder. Amazon driver dagligvarebutikk. Google bygger selvkjørende biler. Apple har startet bankvirksomhet. Kilde: Aftenposten

Facebook og Google konkurrer med regionale aviser og TV-selskaper om reklamekronene. Det har ført til at en rekke land, også Norge, har tatt til orde for at de store, globale aktørene må forholde seg til regelverk og konkurransevilkår i de statene de opptrer i, på linje med nasjonale medieaktører.

Drivkreftene

Fire viktige drivkrefter påvirker medieøkonomien både i Norge og internasjonalt.

  • Globalisering
    Medieindustrien opptrer på tvers av landegrensene. Medieinnhold spres over landegrensene. Store mediekonserner eier mediebedrifter på flere kontinenter.
  • Regulering
    Medieindustrien reguleres av statlige bestemmelser. Hensikten med slike reguleringsvedtak er å øke konkurransen og beskytte de som arbeider i bransjen, og egen befolkning som konsumenter.
  • Teknologisk utvikling
    Den teknologiske utviklingen har både vært til gagn og ugagn for medieøkonomien. Gamle økonomiske modeller basert på eksemplarframstilling av innhold fungerer ikke lenger i en digitalisert tidsalder. I sum er likevel fordelene mye større enn ulempene. Ny teknologi tilbyr raskere og lettere verktøy for å levere underholdning og informasjon.
  • En ny type mottakere
    Publikum er ikke lenger passive konsumenter, men aktive produsenter av innhold. Dette er en ny virkelighet som utfordrer tradisjonell arbeidsdeling. Konsumentene er heller ikke lenger en enhetlig gruppe. Ulike aldersgrupper, etniske grupperinger og folk med ulik utdanningsbakgrunn har forskjellige preferanser. Mediene bruker derfor flere ressurser på å kartlegge publikums medievaner slik at innholdet kan skreddersys til målgruppen, noe som igjen gir fornøyde annonsører.

Læringsressurser

Internasjonalt perspektiv på mediemakt