1. Home
  2. Medieuttrykk og mediesamfunnetChevronRight
  3. Mediene i samfunnetChevronRight
  4. MediehistorieChevronRight
  5. Avisproduksjon på gamlemåtenChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Avisproduksjon på gamlemåten

Det første norske trykkeriet ble etablert i 1643. Settemaskinen ble oppfunnet i 1880-årene. I 1960 ble denne trykkemetoden erstattet med filmsats kombinert med trykking i offset. I dag er trykkeprosessen heldigitalisert.

Avisproduksjon på gamlemåten

Pressemuseet Fjeld-Ljom

Bergstaden Røros kom på UNESCOs verdensarvliste allerede i 1980. 333 års gruvedrift og et spesielt byjordbruk hadde skapt en helt særegen bosetting på fjellvidda som det var all grunn til å ta vare på som et verdenskulturminne for ettertida. På Røros ligger også det eneste avishuset i Europa som er bevart intakt og komplett fra den tida da aviser ble laget på gamlemåten med blysats og flattrykkpresse.

Pressemuseet Fjeld-Ljom ligger i det gamle avishuset ved Hyttelva. Her treffer vi Ragnar Løkken og Torbjørn Floor, to pensjonister med lang fartstid som typografer på Røros. Torbjørn er til og med tredje generasjon med tilknytning til Fjeld-Ljom. Bestefaren Kristian var redaktør av avisa fra 1909 til 1925, og faren Reidar var maskinsetter som han selv.

Slik fungerer en settemaskin

Det høres kanskje tungvint ut i dag, men journalistene skrev sine artikler på skrivemaskin, og manuskriptene ble overlevert maskinsetterne i form av papirark. Brødteksten ble tastet inn på nytt på den store settemaskinen. Da disse kom rundt første verdenskrig, var det en stor forbedring. Tidligere var nemlig all tekst i avisa satt med enkelttyper en og en i ei vinkelhake.

Settemaskinen har tre hovedkomponenter: et tastatur, et matrisemagasin og en støpeform. Det geniale ved settemaskinene er at støpeformene for bokstavene – matrisene – sirkulerer. Ved anslag på tastaturet faller matrisene ut av sin kanal i magasinet og ned i samleren, hvor kiler mellom ordene presses opp slik at de løse matrisene danner en kompakt støpeform. Linjen blir ført bort til støpehjulet hvor bly pumpes inn og linjen støpes. Deretter faller linjen ned på skiffet, mens matrisene hentes av en arm og føres opp i hekken til overkant av magasinet. Matrisene henger her på en spindel som fører dem langs magasinets topp. Hver enkelt bokstav har sin spesielle ”låskombinasjon” og faller automatisk ned i riktig kanal. På denne måten sirkulerer matrisene i et kretsløp og brukes om og om igjen.

Settemaskinene revolusjonerte avisproduksjonen i 1880-årene. Men fortsatt måtte overskrifter og annonser settes på ”gamlemåten” med løse typer fra ei settekasse i en vinkelhake.

Rundt andre verdenskrig ble det imidlertid introdusert settemaskiner for overskrifter; de såkalte Ludlow-maskinene hvor man kunne støpe titlene i bly etter hvert som man trengte dem. Maskinen fungerer ved at en setter inn ei støpeform eller en matrise som så blir fylt med bly fra smeltegryta bak på apparatet. Overskriften settes sammen av løse matriser for hvert tegn som ligger i reolen ved siden av, omtrent som i ei vanlig settekasse.

Ombrekking

Ved ombrekkerbordet tar det endelige utseendet til avisa form. Her settes de forskjellige elementene sammen slik redaksjonen ønsker det: brødsatsen fra settemaskinene, titler og annonser fra vinkelhakene og alle bildeklisjeene. Typografen har ansvaret at for at satssiden framstår som ryddig og harmonisk.

Elementene blir plassert i ”sluttrammer”. For å fylle siden helt blir det brukt såkalt ”blindmateriell”. Dette er elementer som er noe lavere enn skriftbildet og derfor ikke blir synlig på den trykte sida. Over ombrekkerbordet finnes det flere typer blindmateriell samt messinglinjer – spaltestreker – som plasseres mellom spaltene i avisa.

Trykkeprosessen

Når så sidene er ferdig ombrukket, kan de trykkes. Rudolf Olsen og Torbjørn Torgersen viser oss hvordan den store trykkpressa fungerer. På Pressemuseet Fjeld-Ljom har de ei flatpresse fra Nibiolo i Italia. Den har vært brukt i avisa siden 1962 og kan bare trykke to sider om gangen. I første omgang trykkes sidene 1 og 4.

Etter at trykkformene er byttet ut, legges de trykte arkene opp igjen på påleggerbordet, og sidene 2 og 3 kan trykkes. Fjeld-Ljom kom tidligere normalt ut med fire sider. Til pressa er det koplet et falseapparat hvor avisa brettes – eller falses som det heter på fagspråket – to ganger. Og dermed var avisa klar til å bli brakt ut til abonnentene.

Når avisene er ferdig trykket, er det avisbudene som sørger for å få avisa hjem til deg i porstkassa

Dagens heldigitale produksjonsprosess

Dagens produksjonsprosess i Fjell-Ljom er naturligvis digitalisert. Det er redaksjonen som setter både brødtekst, overskrifter og annonser på sine egen PC-er. Bildene som benyttes, er allerede digitale og hentes rett fra kameraet. Dersom en vil bruke noen gamle analoge bilder, må de først skannes.

Også ombrekkingen av avisa skjer med et eget program på PC-en, og når alt er klart, sendes hele avisa digitalt til Østlendingens trykkeri på Elverum. Der tar ikke trykkingen av opplaget til Fjell-Ljom mer enn en times tid. Adressene til abonnentene påføres også digitalt, og avisene sendes direkte fra trykkeriet.

Læringsressurser

Mediehistorie

SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Kildemateriale