1. Home
  2. Medieuttrykk og mediesamfunnetChevronRight
  3. Mediene i samfunnetChevronRight
  4. MediehistorieChevronRight
  5. Nye aktører og kanalprofiler (90-tallet)ChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Nye aktører og kanalprofiler (90-tallet)

I 1990 åpnet Stortinget for riksdekkende radio og TV i Norge finansiert av reklame. TV 2 ble etablert i 1992 og P4 gikk på lufta i 1993. NRK etablerte også tre-kanalradio med tydelig lytterprofil, og nærradioene gikk tilbake. Radio- og TV-kanalene prøvde ut nye internettjenester.

Forsker Henrik Bastiansen om NRK i 1990-åra.

Reklamefinansiert TV

Stortinget åpnet for riksdekkende reklame-TV i Norge i 1990. Som bakgrunn for vedtaket hadde Bore-utvalget med sjefredaktør Thor Bjarne Bore i Stavanger Aftenblad som leder foreslått at en ny TV-kanal i Norge burde etableres som en lisens- og reklamefinansiert kanal uavhengig av NRK.

Les mer

NRK hadde selv utredet spørsmålet om et program 2 på fjernsyn, og hadde ikke overraskende kommet til at dette som for radioens P2 burde skje innenfor rammen av NRK. Samtidig hadde Kjølås-utvalget med Harald Kjølås, redaktør i Sunnmørsposten som leder, avklart vilkårene for et reklamefinansiert fjernsyn i Norge. Resultatet var forutsigbart. Mer overraskende var det kanskje at det var ei eiergruppe bestående av forsikringsselskapet Vital og de nordiske mediekonsernene Schibsted og Egmont som stod bak den seirende konsesjonssøknaden.

TV2 – riksdekkende fjernsynsalternativ

På 90-tallet ble den andre store riksdekkende TV-kanalen i Norge, TV 2, etablert. Det var lenge uklart hvem som ville gå inn på eiersiden. Vinnerene ble en eiergruppe som besto av forsikringsselskapet Vital og de nordiske mediekonsernene Schibsted og Egmont.

TV2 startet sine sendinger 5. september 1992 fra Grieghallen i Bergen med sin første programdirektør Dan Børge Akerø som programleder. Sendingen ble sett av 1,7 millioner nordmenn, men siden det originalt nok var en samsending med NRK, var det to tredeler av disse som så sendinga på statskanalen.TV2s egen seerrekord er finalen i talentkonkurransen ”Idol” fra 2005 med 1,3 millioner seere. TV2s første administrerende direktør var Bjørn Atle Holter-Hovind, som var knyttet til Schibsted-konsernet. I 1993 ble han etterfulgt av reklamemannen Arne A. Jensen.

Det samme året hadde TV2 stor suksess med dramaserien ”Mot i brøstet”. Med alpin-VM i Sestriere i 1997 markerte TV2 seg for alvor som sportskanal. Og i 1998 skriver de norsk TV-historie med oppstart av den første daglige TV-såpeserie ”Hotel Cæsar”. I 1999 overtar tidligere redaktør av Dagens Næringsliv, Kåre Valebrokk, som administrerende direktør i TV2, og det fører til en sterkere satsning på aktualitetsprogrammer, blant annet med ”Rikets tilstand” med Gerhard Helskog som programleder.

P4 – riksdekkende radioalternativ

Åpning av radiostasjonen P4 15. september 1993.

I 1992 ble det utlyst konsesjon til drift av en riksdekkende kommersiell radiokanal i Norge. Det var to søkere, Aller-gruppens Radio 1 Norge og Radio Hele Norge AS med Modern Times Group på eiersiden, og med den tidligere NRK-medarbeideren Kalle Lisberg som en av frontfigurene. Radio Hele Norge stakk av med konsesjonen og startet sine sendinger på P4 med hovedkvarter på Lillehammer 15. september 1993.

P4s radiofrokost

0:00
P4s radiofrokost

NRKs trekanal-radio

Omtrent samtidig, 2 oktober 1993, etablerte NRK sin tredje radiokanal, P3. Dette var bare en del av en stort anlagt omlegging av NRKs totale radiotilbud som Tor Fuglevik, som hadde etterfulgt Olav Nilssen som radiodirektør i 1988, hadde forberedt. Det frittstående NRK P2 på Tyholt var blitt en suksess som særlig trakk yngre lyttere til sine sendinger.

Tre NRK-kanaler og tre kanalsjefer, fra v. Kari Werner Øfsti (P1), Carl-Henrik Grøndahl (P2) og Tormod Kjensjord (P3).
Les mer om målgruppen til de tre kanalene

I 1992 hadde NRK P1 43 % av radiolyttingen i Norge, mens NRK P2 hadde 32 %. Lokalradioene samlet hadde 25 % andel av radiolyttingen i Norge. Sommeren 1991 hadde kringkastingssjef Einar Førde satt ned ei arbeidsgruppe bestående av Bjarne Grevsgard, Knut Røe og Arne Wam, for å utrede NRK Radio i tre kanaler. Deres viktigste konklusjon var at NRK måtte bli flinkere til det NRK allerede var best til, samtidig som en måtte bli flinkere til det nærradioene var gode på.

Å definere ulike målgrupper ble et hovedpoeng i utformingen av NRKs nye trekanalradio fra høsten 1993. Til hjelp i dette arbeidet brukte en aktivt Norsk Monitor fra Markeds- og Medieinstituttet (MMI) AS. Selv om P2 hadde vært en åpenbar suksess, hadde P1 og P2 hatt for like målgrupper. Det gjaldt nå å tydeliggjøre kanalenes fokusområder.

Resultatet ble en P1-kanal, Norgeskanalen, med hovedsete på Tyholt i Trondheim med distriktssendingene og en bred appell til folk flest. P2 med hovedsete på Marienlyst skulle være Kulturkanalen som rettet seg mot de ”moderne idealister” i MMIs verdilandskap. P3, ungdomskanalen, ble etablert for å vinne de unge tilbake til NRK, først og fremst gjennom en ungdommelig musikkprofil.

Etableringen av NRKs trekanalradio i 1993, etter hvert supplert med flere heldigitale nisjekanaler, viste seg å være en vinner i radiomarkedet. NRK er fortsatt den sterkeste allmennkringkasteren i verden målt i lytteroppslutning.

To radioprogram som ble sentrale for populariteten til P3:

Herreavdelingen - NRK P3

0:00
Herreavdelingen - NRK P3

IRMA 1000 - NRK P3

0:00
IRMA 1000 - NRK P3
OL i 1994 en utfordring - les mer

Den største utfordringen for NRK på 90-tallet var å være vertskringkaster for 134 land under OL på Lillehammer i 1994. NRK er det minste selskapet som har hatt en slik oppgave, og løftet er det største noen nordisk kringkaster har tatt. 1360 medarbeidere, inkludert innleid hjelp fra Sverige, Finland, Danmark, Sveits, Storbritannia, Frankrike, Nederland og Canada, var involvert i de internasjonale sendingene i tillegg til de 400 som jobbet med de nasjonale sendingene. Det ble sendt 212 timer fra vinterlekene på norsk TV.

Andre radiokanaler

Som en følge av etableringen av P3 og P4, tapte nærradioene raskt terreng. P4 så på sin side at NRKs nye trekanalradio ikke tok godt nok vare på det som var ”gamle” P2s lyttere, og satset derfor bevisst på å dekke dette tomrommet med en gjennomtenkt musikkformatering.

Resultatet ble at vi allerede i 1994 hadde en helt annen fordeling av markedsandelen i det norske radiomarkedet. NRK P1 hadde langt på vei beholdt sin posisjon med 46 % markedsandel, mens NRK P2 bare hadde en oppslutning på 6 %. NRK P3 overoppfylte sine måltall med 12 %, delvis fordi kanalen måtte fungere som radioens sportskanal ved lange direktesendinger.

P4 oppnådde forbausende raskt en markedsandel på 21 % av radiolyttingen, mens lokalradioene samlet fikk en redusert markedsandel på 14 %. Utover på 90-tallet blir antallet nærradioer redusert.

Radio 1-nettverket ble etablert av Aller-gruppen for å styrke nærradioene økonomisk, men i 1996 begrenset Radio 1 seg til å være en ren storbyradio. I 1998 kommer franske NRJ (Energy) inn på det norske markedet, og blir den ledende musikkradioen for ungdom fra 12 til 34 år.

Hva kan vi bruke Internett til?

Det store teknologiske gjennombruddet innen media og kommunikasjon på 1990-tallet var etableringen av et nytt internasjonalt datanettverk, World Wide Web (www), eller verdensveven (vv), som er den offisielle norske betegnelsen.

Hva kunne så denne nye kommunikasjonskanalen brukes til, bortsett fra at vitenskapsfolk kunne utveksle dokumenter med hverandre?

Ganske tidlig så aviser og tidsskrifter en mulighet til å få bredere distribusjon gjennom det nye mediet. Det er symptomatisk at vi på midten av 1990-tallet får en eksplosjon i registreringen av såkalte ”nettaviser” i Brønnøysundregisteret. Først ute var musikkavisa Panorama 1. mars 1995. Uka etter kom Brønnøysund avis på nettet, og to dager senere var Dagbladet.no en realitet.

Allerede høsten 1994 etablerte radioprogrammet Radionettet på P2 de første nettsidene, Radionettet, i samarbeid med informatikkstudenter ved Høgskolen i Østfold, og NRK var dermed trolig den første mediebedrift i Norge med egne nettsider.

De to medarbeiderne i NRK som stod bak radioprogrammet, og som 1. oktober 1995 leverte kringkastingssjef Einar Førde en utredning om hvordan kringkastingen kunne nyttiggjøre seg Internett, var Rolf Brandrud og Tom W. Ottmar. I rapporten anbefalte de at NRK etablerte en egen liten enhet som skulle få i oppdrag å utvikle nettstedet NRK.no. De tre basistjenestene de foreslo å starte med kan virke beskjedne i dag: En nyhetstjeneste basert på NRKs store redaksjonelle stab, mulighet for tekstsøk i NRKs arkiver og utsending av radioprogram på bestilling.

Les mer

Det er umulig å si hvilken posisjon NRK hadde erobret i det norske markedet for nettaviser dersom kringkastingssjef Einar Førde hadde gitt klarsignal for forslagene. 10. oktober 1995 ble VG-nett etablert, og det var denne nettavisen som de neste femten årene ble den dominerende aktør i dette markedet. Fortsatt er imidlertid rapporten fra 1995 interessant lesning som forteller mye om hvordan en tenkte om internett i en stor norsk mediebedrift på den tida.

Einar Førde hadde andre planer og måtte prioritere hardhendt. Etter lanseringen av den nye trekanalradioen under slagordet ”Einar i tre kanalar”, stod NRK foran etableringen av enda en fjernsynskanal, NRKTO. Med Stein Roger Bull som kanalsjef ble det fram mot lansering 1. september 1996 satset på en profil som skulle være ”ung og tung”, det vil si å satse både på det ungdommelige og det tunge kulturstoffet. NRKTO hadde en tung start når det gjaldt oppslutning. Høsten 1996 kom registrerte seere sjelden over 100.000, men oppslutningen økte sakte, og i mars 1997 passerte kanalen TV3 og lå omtrent likt med TVNorge med et seertall rundt 200.000 på de mest sette programmene. Trond-Viggo Torgersen, som hadde ledet åpningsshowet i NRKTO, var kanalsjef i 1997 og 1998.

Læringsressurser

Mediehistorie

SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Kildemateriale