Norske medier har en fri og uavhengig stilling i forhold til statlige myndigheter. Grunnloven sikrer formell og reell ytringsfrihet. Men staten setter likevel noen grenser for mediene virksomhet.
Lovreguleringer
De lovene som gjelder i Norge, er vedtatt av Stortinget. Grunnloven sikrer ytringsfrihet. Ærekrenkelse, hatefulle ytringer og spredning av pornografi rammes av straffeloven. Men det finnes flere lover og forskrifter som regulerer medievirksomheten i landet vårt:
- Konkurranseloven
- Markedsføringsloven
- Lov om film og videogram
- Lov om kringkasting
Konsesjonsordninger
Etter kringkastingsloven § 2-1 har Norsk rikskringkasting rett til å drive kringkasting. Andre enn NRK må ha konsesjon for å drive kringkasting eller lokalkringkasting. Kulturdepartementet fastsetter regler og lovverk for konsesjonstildeling. På denne måten settes Stortingets mediepolitiske vedtak om mediemangfold ut i livet.
Konsesjonen gis for en tidsavgrenset periode og inneholder bestemmelser om formål, dekningsgrad, lokalisering og innholdsmessige forpliktelser. Medietilsynet har ansvaret for å føre tilsyn med at de aktørene som har fått konsesjon, følger opp de forpliktelsene de har blitt pålagt.
Medienes uavhengighet
Norske medier er i liten grad regulert av lover, og en av grunnene til dette er den norske pressens selvjustis. Pressen har sine egne, selvpålagte ”lover”: Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten. Og den har sin egen ”domstol”: Pressens Faglige Utvalg. Slik har pressen selv dannet seg et vern mot at staten skal gripe inn i det de holder på med. Myndighetene trenger ikke blande seg inn og lovregulere det som allerede fungerer godt.
Redaktører og journalister holder altså orden i eget hus. Til gjengjeld garanterer staten for redaksjonenes uavhengighet. Det er vedtatt ved lov at verken eiere eller andre utenforstående har lov til å overprøve de avgjørelsene som redaksjonene tar, prinsippene i Redaktørplakaten er blitt lovfestet. Det skjedde i 2007.
Med ujevne mellomrom er det kommet fram forslag om å opprette et medieombud. Dette ville bety at staten griper inn i pressens anliggender, noe mediene er lite interessert i.
Læringsressurser
Makt og medier
Læringssti
Mediemakt
KjernestoffVær Varsom-plakaten og PFU
KjernestoffMediepolitikk og medieøkonomi
KjernestoffMedieøkonomi og journalistikk
Kjernestoff
Fagstoff
Hva er makt?
KjernestoffMaktfordelingsprinsippet
KjernestoffMediene som maktaktører
KjernestoffJournalistikkens framstillingsmakt
KjernestoffKildemakt
KjernestoffInternett endrer mediebildet
KjernestoffPressens selvjustis
KjernestoffPresseetikk og Vær Varsom-plakaten
KjernestoffPressens faglige utvalg (PFU)
KjernestoffTypiske brudd på Vær Varsom-plakaten
KjernestoffMediepolitikk og mediestruktur i Norge
KjernestoffEierskap i mediene
KjernestoffAllmennkringkasting
KjernestoffRegulering og uavhengighet
KjernestoffInntektskilder og støtteordninger
KjernestoffMedieøkonomi i en digital tidsalder
KjernestoffFra papir til nett
KjernestoffKampen om TV-sporten
Kjernestoff
Oppgaver og aktiviteter
Hvilke tanker gjør du deg om begrepet makt?
KjernestoffHvem har mediemakt i dag?
KjernestoffKrig, kaos og katastrofer
KjernestoffMedieøkonomi og journalistikk
KjernestoffMeninger om mediepolitikk
KjernestoffYrkesetikk for journalister: Hva kan du?
KjernestoffGrav i PFU-basen
KjernestoffDialogkort om presseetikk
KjernestoffHvordan finansieres driften av redaksjoner?
KjernestoffKjøpeknapper og betalte lenker
KjernestoffStuder en faglig rapport
Kjernestoff