1. Home
  2. Medieuttrykk og mediesamfunnetChevronRight
  3. Mediene i samfunnetChevronRight
  4. Makt og medierChevronRight
  5. Mediepolitikk og politiske skillelinjerChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Mediepolitikk og politiske skillelinjer

I et demokratisk samfunn har staten ansvar for å gi alle borgere tilstrekkelig informasjon og reell ytringsfrihet. Men mediepolitikk handler også om å bevare det norske språket og norske verdier. Virkemidler i mediepolitikken er økonomiske støttetiltak og lovregulering.

Statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen kommer sammen med den påtroppende regjeringen høsten 2013
Regjeringen Solberg i 2014

Lovreguleringer og statstilskudd

– Politikerne våre er pålagt å drive mediepolitikk, og i praksis har dette ofte handlet om å sørge for at de små mediene ikke skal dø i konkurransen mot de store, forteller professor Martin Eide ved Universitetet i Bergen.

Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale (utdrag fra Grunnlovens § 100).

I Norge har vi lovfestet ytringsfrihet. Men Grunnloven går videre, den pålegger myndighetene å sørge for at forholdene ligger til rette for bruk av ytringsfriheten. Folk skal ha adgang til kunnskap som de kan basere meningene sine på, slik at de er ”oplyste”, som det heter i lovteksten. Våre folkevalgte har dessuten ansvar for at det finnes arenaer for offentlig debatt (”offentlig Samtale”). Begge deler må til for at demokratiet vårt skal fungere.

Skoler og bibliotek driver folkeopplysning. Det gjør også mediene, som samtidig er vår viktigste offentlige debattarena – derfor er mediepolitikk viktig for å oppfylle kravene i Grunnloven.

– Politikerne har to kraftfulle virkemidler i mediepolitikken: penger fra statskassen og lovregulering, forteller Martin Eide, som har skrevet en rekke bøker og artikler om medienes rolle i det norske samfunnet.

Regjeringen legger hvert år i oktober fram et forslag til statsbudsjett. Det er Stortinget som vedtar budsjettet. Statsbudsjettet forteller hvor mye penger hvert departement har til rådighet i året som kommer. Støtten til mediebransjen i Norge kommer fra Kulturdepartementet. Alle endringer i statsstøtte må i tillegg sjekkes mot EØS-avtalen og godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan.

Rød-grønn mediepolitikk i 2011

Mediepolitikken gjenspeiler viktige skillelinjer i norsk politikk. Den rød-grønne Stoltenberg-regjeringen i perioden 2011-2014 ønsket derfor andre mediepolitiske tiltak enn den blå-blå Solberg-regjeringen som tilrådde høsten 2014.

Intervju med daværende kulturminister Anniken Huitfeldt (AP) i Stoltenberg-regjeringen under Mediedagene i Bergen i 2011.

I oktober 2012 la den nyoppnevnte kulturministeren Hadia Tadjik fram sitt første kulturbudsjett for den rød-grønne regjeringen. Denne regjeringen bestod av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Regjeringens overordnede mål på medieområdet var å sikre ytringsfrihet, rettssikkerhet og et levende demokrati. Dette uttrykkes i følgende mål:

  • mangfold og kvalitet i norske medier
  • redaksjonell uavhengighet
  • en sterk allmennkringkasting
  • mangfold i medieeierskap
  • styrking av norsk filmproduksjon
  • likestilling på medieområdet
  • beskyttelse av barn og unge mot medieinnhold som kan være skadelig
  • modernisering av samfunnet gjennom digitalisering

Blå-blå mediepolitikk i 2014

Etter regjeringsskiftet i 2014 tok Høyre og Fremskrittspartiet til orde for et tak på pressestøtten, redusert økning i NRK-lisensen og for plattformnøytral moms og pressestøtte.

Pressestøtte er et økonomisk bidrag fra staten til norske aviser i form av subsidiering og produksjonstilskudd. De fleste aviser som mottar produksjonsstøtte, er nr. 2-aviser og minoritetsaviser. Pressestøtten ble opprettet i 1969 som et statlig virkemiddel for å opprettholde et bredt mediemangfold i Norge.

Plattformnøytral pressestøtte vil si at pressestøtten til avisene er uavhengig av om de kommer ut på papir eller på annen måte.

– Det er et mål for regjeringen å redusere pressens avhengighet av statlige støttetiltak. Vi ønsker en ny mediepolitikk som fremmer innovasjon og støtter opp under digitale satsinger, sa kulturminister Thorhild Widvey (H) til NTB.

FrP har programfestet at de vil avvikle NRK-lisensen, og at staten skal selge NRK. Høyre vil beholde NRK som et ikke-kommersielt allmennkringkastingstilbud, men mener at NRK ikke skal utfordre private aktører utenfor kjerneområdet sitt.

Blå-grønn mediepolitikk i 2018

I 2018 ble Solberg-regjeringen utvidet med partiet Venstre. I den felles regjeringserklæringen står det som ventet at «regjeringens mediepolitikk skal legge til rette for ytringsfrihet, pressefrihet og informasjonsfrihet». Regjeringen vil imidlertid fjerne NRK-lisens og erstatte den med en mer fremtidsrettet finansieringsmodell.

Videre heter det at regjeringen mener at internasjonale medieaktører som opererer i Norge, som Google og Facebook, må forholde seg til norske konkurransevilkår.

Se s. 55 i Politisk plattform 2018

Kritikk fra bransjen

De siste årene har mange mediehus og aviser måttet kutte stillinger på grunn av opplagsnedgang og lavere annonseinntekter. Derfor advarer bransjen mot kutt i pressestøtten. Mediekommentator Sven Egil Omdal er en av dem som er bekymret for norsk presses framtid, og etterlyser en mer ambisiøs mediepolitikk.

– Politikerne burde bekymre seg dypt og inderlig over at den journalistiske overvåking av lokalsamfunnet forvitrer, over at utenriksjournalistikken skrumper [...], over at det knapt finnes kulturredaksjoner igjen i avisene, og over at stadig mer av den journalistiske produksjonen utføres av mennesker som ikke beveger seg utenfor mediehusenes vegger, skrev han i Stavanger Aftenblad.

Læringsressurser

Makt og medier

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Vurderingsressurs