1. Home
  2. Medieuttrykk og mediesamfunnetChevronRight
  3. Mediene i samfunnetChevronRight
  4. Makt og medierChevronRight
  5. Typiske brudd på Vær Varsom-plakatenChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Typiske brudd på Vær Varsom-plakaten

Det er særlig to punkter i Vær Varsom-plakaten som topper brudd-statistikken. Disse handler om retten til å forsvare seg (4.14) og pressens kildebruk og kontroll av opplysninger (3.2).

Tabellen viser hvilke typer saker som er behandlet etter punkt i Vær Varsom-plakaten siden 1991. Statistikken viser at punktene 3.2 og 4.14 ofte blir klaget inn. Tabellen er hentet fra nettsiden til Pressens faglige utvalg.

Punkt 4.14 topper statistikken

Retten til samtidig imøtegåelse er et punkt som har ligget på toppen av PFU-statistikken i mange år. I Vær Varsom-plakaten er 4.14 formulert slik:

4.14. De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.

Vi har snakket med Ingrid Nergården Jortveit som er rådgiver i Pressens faglige utvalg. Hun sier:

– Det betyr at den eller de som utsettes for sterke beskyldninger av faktisk art, skal få mulighet til å forsvare seg i samme artikkel eller innslag.

«Faktisk art» betyr at beskyldningene må være etterprøvbare, for eksempel påstander om lovbrudd, forklarer hun. Videre forteller hun det også er viktig at denne retten til å forsvare seg blir reell; at den som er angrepet, på forhånd får vite det konkrete innholdet i alle beskyldningene, og at den som er angrepet, får tid på seg til å svare.

Videre forteller Jortveit:

– Dersom angrepet kommer i form av meninger, karakteristikker og synspunkter som ikke kan etterprøves, for eksempel karakteristikken «idiot», da er det tilsvarsretten som utløses, punkt 4.15 i Vær varsom-plakaten. Det betyr at den som er angrepet, har rett til å forsvare seg i ettertid.

Eksempel

Finnmark Dagblad publiserte fredag 29. juli 2016 en artikkel i papiravisen med forsidetittelen «Skoletopper reiste verden rundt». Videre hadde forsiden følgende undertitler: «Kjøpte alkohol på fylkeskommunens regning», «Har reist til Toronto, San Francisco, Island, Milano, Danmark, Murmansk, Berlin og London», «Toppsjefer forsynte seg fra minibaren», «Brukte 371.945,54 kroner på rektormøter».

Tenk deg om!

Hvorfor tror du denne saken ble klaget inn til PFU? Les behandlingen av saken på PFUs sider: Finnmark fylkeskommune ved opplæringssjef Lisbeth Sandtrøen mot Finnmark Dagblad

Tvillingpunktet 3.2

– Vi kaller ofte punktet 3.2 for tvillingpunktet til 4.14 fordi de gjerne henger sammen. Hvis du ikke har kontaktet den som blir utsatt for et angrep, så har du kanskje ikke heller kontaktet en av de viktigste kildene i en sak, forteller rådgiver i PFU Ingrid Nergården Jortveit.

Punkt 3.2 ligger under kapitlet om journalistisk atferd og forholdet til kildene i Vær Varsom-plakaten:

3.2. Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling.

Eksempel

En natt i mai 2015 krasjer Petter Northug bilen sin i påvirket tilstand. Senere får redaksjonen din mulighet til å kjøpe et bilde av Petter Northug på byen før ulykken. Publiserer du et slikt bilde?

Øyenvitne til TV 2: – Northug så full at han måtte ha hjelp til å gå.

TV 2 valgte å publisere bildet fordi

  • de mener Northugs tilstand i timene før bilkrasjet er relevant for dekningen av saken
  • de mener Northug må ta innover seg at han er et forbilde og en offentlig person
  • de hadde i flere uker fått tips om utagerende oppførsel hos Northug

VG valgte å ikke publisere bildet fordi

  • de var usikre på kilden som ville selge bildet
  • de var usikre på om det var tatt riktig kveld
  • de syntes det var i overkant paparazzi

Tenk deg om!

Hvem er du mest enig med, TV 2 eller VG?

Tenk gjennom svaret ditt sett i lys av det du vet om punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten.

PFU og initiativretten

I PFUs vedtekter § 4 står det at generalsekretæren på eget initiativ kan be utvalget behandle saker av stor prinsipiell interesse. Slik var det med Lommedalen-saken. Nyttårsaften i 2015 døde en jente av avmagring på en hytte i Valdres.

PFU mener flere medier brøt god presseskikk i omtale av denne saken. Flere medier var nemlig raske med å fastslå at jenta ble mobbet på skolen i Lommedalen, og at mobbingen hadde ført til spiseforstyrrelsene som senere tok livet av jenta.

I videoklippet forteller rådgiver fra PFU, Ingrid Nergården Jortveit, om hvordan initiativretten ble brukt i Lommedals-saken.

Tips!

En samlet oversikt over hvilke punkter som blir klaget inn, finner du på nettsidene til Norsk Presseforbund: Statistikk fra PFU.

Læringsressurser

Makt og medier

SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Vurderingsressurs