I et demokratisk samfunn som Norge er mediene en viktig motmakt til styresmaktene. I samfunn regulert etter andre ideologiske systemer kan mediene ha en rolle som talerør for styresmaktene eller være resultat av strømninger i et konkurranseutsatt marked.

I Norge fungerer nyhetsredaksjoner som kritiske røster i forhold til hvordan politikere forvalter sin makt som folkevalgte. Ikke minst har mediene makt gjennom å sette dagsordenen. Mediene kan også misbruke makten de har, og regulerer seg selv gjennom PFU og Vær Varsom-plakaten.
Kontinuerlige vridninger på krig, kaos og katastrofer kan bidra til å tegne et skjevt bilde av virkeligheten. Journalistikken er avhengig av å være bevisst framstillingsmakten den har, for ikke å miste sin troverdighet.
Andre maktfaktorer er også vesentlige for hvilken makt mediene har. Eiermakt og medieøkonomi kan ha betydning for hvem som kommer til ordet i mediene, og hvem som får sine historier fortalt.
Selv om mediene i Norge i hovedsak er selvregulerende, fins det noen lover mediebransjen må forholde seg til, og som blir fulgt opp av Medietilsynet. Det gjelder blant annet eierskap i mediene og aldersmerking på film og dataspill.
Autoritær statlig styring eller fattig samfunn
Det finnes samfunn i dag og historisk der mediene ikke har en rolle som den fjerde statsmakt, slik vi kjenner den i Norge i dag. I samfunn med diktatorer eller eneherskere fungerer mediene som talerør for styresmaktene.
I fattige og lagdelte samfunn er ofte mediemakt forbeholdt elitegrupper. I mange samfunn trenger mennesker penger og utdannelse for å tilegne seg ferdigheter og kompetanse til å kreve og forstå kritisk mediedekning.
Læringsressurser
Makt og medier
Læringssti
Mediemakt
KjernestoffVær Varsom-plakaten og PFU
KjernestoffMediepolitikk og medieøkonomi
KjernestoffMedieøkonomi og journalistikk
KjernestoffMinoriteter i mediene
Kjernestoff
Fagstoff
Hva er makt?
KjernestoffMaktfordelingsprinsippet
KjernestoffMediene som maktaktører
KjernestoffJournalistikkens framstillingsmakt
KjernestoffKildemakt
KjernestoffInternett endrer mediebildet
KjernestoffPressens selvjustis
KjernestoffPresseetikk og Vær Varsom-plakaten
KjernestoffPressens faglige utvalg (PFU)
KjernestoffTypiske brudd på Vær Varsom-plakaten
KjernestoffMediepolitikk og mediestruktur i Norge
KjernestoffMediepolitikk og politiske skillelinjer
KjernestoffEierskap i mediene
KjernestoffAllmennkringkasting
KjernestoffRegulering og uavhengighet
KjernestoffInntektskilder og støtteordninger
KjernestoffMedieøkonomi i en digital tidsalder
KjernestoffFra papir til nett
KjernestoffKampen om TV-sporten
KjernestoffNår helten går i merkeklær
KjernestoffMinoriteter i mediene
KjernestoffMediebruk blant innvandrere
KjernestoffMinoritetsaviser i Norge
KjernestoffStigmatisering eller fakta?
KjernestoffKjønn i mediene
KjernestoffFra husmorfilm til blogg
KjernestoffI medienes søkelys
KjernestoffUngdom usynlige i nyhetsmediene
Kjernestoff
Oppgaver og aktiviteter
Hvilke tanker gjør du deg om begrepet makt?
KjernestoffHvem har mediemakt i dag?
KjernestoffKrig, kaos og katastrofer
KjernestoffMedieøkonomi og journalistikk
KjernestoffMeninger om mediepolitikk
KjernestoffYrkesetikk for journalister: Hva kan du?
KjernestoffGrav i PFU-basen
KjernestoffDialogkort om presseetikk
KjernestoffHvordan finansieres driften av redaksjoner?
KjernestoffKjøpeknapper og betalte lenker
KjernestoffStuder en faglig rapport
KjernestoffJournalistikk eller tekstreklame
KjernestoffProduktplassering i film
KjernestoffOppgave om minoriteter i mediene
KjernestoffAnalyser nyhetsbildet
KjernestoffKjønn og mediebruk
KjernestoffFra han til hun
KjernestoffHvem er det bilde av i avisen?
KjernestoffVurder innholdet i en kvensk avis
KjernestoffFramstilling av kulturforskjeller i mediene
KjernestoffMuslimer i mediebildet
KjernestoffKan en innvandrer lede Norge Rundt?
Kjernestoff
Vurderingsressurs
Kildemateriale
Skylappjenta
Kjernestoff