1. Home
  2. Medieuttrykk og mediesamfunnetChevronRight
  3. Individet og medieneChevronRight
  4. Mediebruk og tallChevronRight
  5. Presentasjon av statistikkChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Presentasjon av statistikk

Når du skal presentere statistiske data for andre, må du passe på at du ikke gir mottakeren et feilaktig bilde av det du eller andre har funnet ut. Her får du seks gode råd med på veien.

Rådene nedenfor er inspirert av, og delvis basert på, en artikkel i forskning.no: Pass på disse fallgruvene når du leser statistikk

1. Det må komme klart og tydelig fram hva det er du har telt

Dersom 60 prosent av de spurte ser på TV hver fredag sammen med familien, kan du ikke si at 60 prosent liker å se TV sammen med familien, fordi det ikke er det du har spurt om. Du har spurt om tidsbruk, ikke om de liker det eller ikke.

Skrivetips

I denne undersøkelsen har vi spurt elever ved NN vgs. tre spørsmål: Hvor ofte ser du TV sammen med familien hver uke? Hvor ofte ser du TV alene? Hvor ofte bruker du strømmetjenester som Netflix, Viaplay osv.?

2. Få fram hvem du har spurt

Det å si at nordmenn generelt bruker lite tid på TV, blir feil dersom dette kommer fram i en undersøkelse der bare ungdom er blitt spurt.

Og spør du ungdom på en bestemt skole, i en bestemt del av landet, i en bestemt del av byen om noe, er det slett ikke sikkert du vil få samme svar på en annen skole, et annet sted i landet, eller en annen del av landet. Det skal derfor alltid komme klart fram hvem som er spurt.

Skrivetips

Vi har spurt 20 elever på medielinjen ved NN vgs.

3. Få fram hvor mange som er spurt

Å spørre 30 stykker gir et helt annet grunnlag enn å spørre 3 stykker. Og å spørre 300 stykker er noe helt annet enn å spørre 3.000.

I meningsmålinger er det vanlig å spørre 1.000 stykker, men du kan godt gjøre undersøkelser med færre respondenter, for det gjør det lettere å få gjennomført undersøkelsen. Respondenter er personer som svarer på en undersøkelse.

Uansett hvor mange du har spurt, må du alltid oppgi hvor mange du har spurt, og hvor mange som har svart, når du skal vise fram statistikken.

Du kan lese mer i denne artikkelen fra «Holbergprisen i skolen»: Hvem og hvor mange?

Skrivetips

Undersøkelsen ble sendt ut til 30 elever, 20 svarte.

4. Omtalen av statistikken må samsvare med undersøkelsen

Måten du omtaler statistikken på, må samsvare med hvor mange du har spurt. Dersom du for eksempel spør ti personer om de har Facebook-appen installert på telefonen, og tre stykker svarer «nei», kan du ikke si at 3 av 10 ikke har Facebook-appen installert, uten å opplyse om at du bare har spurt 10 personer.

Formuleringen 3 av 10 gir nemlig et inntrykk av du kan dele respondentene inn i flere tier-grupper, ikke bare én.

Dette handler om generaliseringsgrunnlag. Det vil si at det du finner ut gjennom undersøkelsen, sannsynligvis vil gjelde for flere enn de som har tatt undersøkelsen. Men dersom vi bare snakker med 10 personer, kan vi jo ikke si at dette gjelder for alle.

Skrivetips

Av de 20 som svarte på undersøkelsen vår, sier 5 stykker at ..., 10 stykker sier at …, og 3 stykker sier at …

5. Bruk grafer som gir riktig framstilling av tallene

De grafene du bruker, må gi en tydelig og sannferdig framstilling av datamaterialet. Hvordan statistikk blir framstilt, har mye å si for hvordan budskapet blir oppfattet. Det vet kommunikasjonsrådgiverne i partiet Høyre som her bruker farger for å få sitt parti til å bli mer synlig i diagrammet. I tillegg gjør hjertet på toppen av søylen at den framstår som høyere enn den faktisk er.

Det er ikke blitt jukset med tallene i dette diagrammet, men det er brukt farger og symboler for å påvirke inntrykket publikum får av tallene.

I tillegg kan høyden på X-aksen og lengden på Y-aksen ha mye å si for hvordan tallene oppfattes.

6. Bruk tekst som passer til figuren

Alle diagrammer bør ha en tekst under eller over som forklarer hva diagrammet viser. Og du må passe godt på at teksten sier det samme som det diagrammet viser.

Læringsressurser

Mediebruk og tall