Hopp til innhold

  1. Home
  2. Medieuttrykk og mediesamfunnetChevronRight
  3. Individet og medieneChevronRight
  4. Mediebruk og tallChevronRight
SubjectEmne

EMNE

Mediebruk og tall

Data og informasjon om mediebruk blir ofte bearbeidet statistisk. Big data og algoritmer er blitt sterke verktøy i mediebruksundersøkelser som har målrettet reklame som formål. Hvordan lage gode mediebruksundersøkelser og være kritisk til andres resultater?

En gruppe mennesker samarbeider om statistikker. Bilde.

Som medieelev er det to sentrale sider ved innsamling av data om mediebruk du må vite noe om. Det ene er hvordan dere i klassen og profesjonelle byråer gjennomfører en mediebruksundersøkelse. Den andre er at dere skal kunne være kritiske til hvordan resultater av en undersøkelse blir presentert og brukt.

Medieundersøkelse og statistikk

En mediebruksundersøkelse registrerer individers bruk av ulike kanaler og ulike typer innhold. Mediebruksundersøkelser er ofte kvantitative, og data blir behandlet statistisk. Statistikk handler om innsamling, analyse og tolkning av data som er tallfestet.

Statistisk sentralbyrå, TNS Gallup/Kantar og større mediehus som NRK og Schibsted gjennomfører sytematiske undersøkelser. Tall og data om mediebruk blir brukt til blant annet analyse av målgrupper for reklame, planlegging av innholdsproduksjon og forarbeid til politiske vedtak.

Før dere starter med planleggingen av egne mediebruksundersøkelser, må dere ta stilling til hvilke spørsmål dere skal ha besvart. Da er spørreordene hva, hvem, hvor, hvordan, hvilke og hvorfor til hjelp. Visuelle fremstillinger gjør det lettere å forstå tallverdier, og det er viktig å velge en diagramtype som gjør den grafiske framstillingen av dataene enklest mulig å forstå. Når dere skal presentere statistiske data for andre, må dere passe på at ikke mottakeren får et feilaktig bilde av det du eller andre har funnet ut.

Big data og algoritmer

Big data og algoritmer er sentrale verktøy for kartlegging av individer for målrettet reklame. Sammenlignet med tidligere er det blitt mye enklere å sammenstille informasjon om individer fra ulike områder for å kartlegge vaner og interesser og å treffe bedre med reklame. Facebook og Google har store databaser med informasjon som handler om deg, og App-er som Snapchat bruker ansiktsfilter som en ny reklamesjanger.

Ansiktstrekk og følelser blir regnet for interessante data og blir samlet og knyttet til din profil. Fordi datainnsamling etter hvert griper så langt inn i den private svære, er personvern et stadig viktigere tema. I Norge har vi et relativt strengt personvern, forvaltet av Datatilsynet.

Læringsressurser

Mediebruk og tall

SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter