1. Home
  2. Medieuttrykk og mediesamfunnetChevronRight
  3. Individet og medieneChevronRight
  4. Kildebruk, opphavsrett og personvernChevronRight
  5. Sitat og referanserChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Sitat og referanser

Den vanligste måten å bruke kilder på i skolearbeid, er å sitere fra skriftlige, faglige kilder i egne skriftlige fagoppgaver. Dette kalles for referanser. Da bruker vi sitatretten som ligger i åndsverkloven §22.

Gjennom arbeid med fagtekster øver du deg på å bruke og referere til skriftlige kilder. Du velger ut sitater og bestemmer deg for om de skal være gjengitt direkte eller indirekte. Valgene dine vil avhenge av hva du vil og skal med sitatene.

Direkte sitat

Direkte sitater egner seg godt til å definere sentrale begreper, og til å gjengi skjønnlitterær tekst eller dikt, som ellers ville mistet særpreget sitt. Utsagn og argumenter som skal drøftes, kan også med fordel settes som direkte sitat.

Du klipper og limer deler av et avsnitt, legger det inn i hermetegn og skriver hvor sitatet er hentet fra i parentes bak eller i en fotnote.

I et prosjektarbeid er det en fordel å avklare forventningene til hverandre: "Å uttale forventninger til seg selv, prosjektet og hverandre bidrar til å tydeliggjøre og forsterke ambisjoner og målsettinger" (Aakre og Scharning 2013, s. 54).

I et direkte sitat må alt som settes i hermetegn være prikk likt det som står i kilden. Altså skal et sitat gjengis på den målformen eller det språket det er skrevet på. Bruker du et sitat på engelsk, må du også forklare på norsk din forståelse av det som står i sitatet.

Siterer du mer enn tre setninger, tar du bort hermetegnene og legger et innrykk på sitatet i stedet for.

Indirekte sitat eller parafrasering

Indirekte sitat passer godt når du skal formulere og forstå argumenter i en drøfting. Sammendrag av lengre sentrale avsnitt med viktig poeng egner seg også godt til parafrase. Med indirekte sitat får du bearbeidet en kilde, slik at teksten passer til språket ditt og til de andre kildene du har bearbeidet.

Du plukker ut poenget og gjengir det med egne ord:

I et prosjektarbeid er det en fordel å avklare forventningene til hverandre. I Prosjekthåndboka 2.0 skriver Aakre og Scharning at dersom alle uttaler eller skriver ned forveningene de har til seg selv, til de andre og til prosjektet, vil det bidra til tydeligere mål og en enklere prosess (2013, s. 54).

Å jobbe aktivt med parafrasering gir som regel bedre læring. Husk å skille mellom din bearbeidelse av kilden og det du videre ønsker å bruke sitatet til. Parafrasering har en viss grad av fortolkning i seg.

Les mer om sitater i artikkelen fra norskfaget: Sitat

Kildeliste

På studieforberedende og studiepesialiserende utdanningsløp er det ventet at du kan vise til en kildeliste, enten du leverer fra deg en skriftlig oppgave, gjør en muntlig presentasjon eller lager en medieproduksjon.

  • I en litteraturliste eller kildeliste settes kildene opp i alfabetisk rekkefølge.
  • Hver kilde skal presenteres, der det er mulig, med forfatter, titler og årstall og sted for publisering og/eller tidspunkt for nedlastning.

Les mer om å sette opp en litteraturliste i artikkelen fra norskfaget: Litteraturliste

Standarder for kildereferanse

APA6th, MLA, Harvard, Chicago og Vancouver er noen standarder for hvordan kilder skal oppgis i en løpende tekst eller i en kildeliste. Hvilken standard som gjelder, er ofte avhengig av fag. I videregående opplæring kan det være smart å bruke APA eller MLA, fordi de er relativt enkle systemer.

Referansestiler hos Kildekompasset

§22 Sitatretten gir rettigheter med plikter

Det at du siterer kilder, har sammenheng med åndsverkloven. Du husker at loven avklarer og regulerer rettighetene forfattere, kunstnere og forskere har til det de har skapt. Den sikrer altså at opphaver beholder visse rettigheter til verkene sine. Du kan ikke uten videre bruke og publisere andres arbeid som om det skulle være ditt. Da bedriver du plagiat, bryter loven og kan i verste fall bli dømt.

Sitatretten gir deg likevel rett til fritt å sitere fra andres arbeid. Sitatretten gjør det mulig å sitere fra et verk uten å betale eller høre med forfatteren eller kunstneren om det er i orden å bruke deler av verket.

Sitatretten gir oss lov til å sitere fra andres verk "i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger", som det står i §22 i åndsverkloven.

Dette betyr at kun deler av verket kan brukes, og da med god grunn. Dessuten må du oppgi navn på opphaver og tittel på verket.

Til fordyping: Om opphavrett hos Redaktørforeningen

Fagbegreper

  • Sitatretten: §22 i åndsverkloven som gir deg rett til å sitere fra kilder, men også plikt til å oppgi navn på opphaver og tittel på verket.
  • Parafrasere eller indirekte sitat: Gjengi et poeng eller et sentralt avsnitt med egne ord. Parafrasen skal være tro mot innholdet i originalteksten.
  • Direkte sitat: Gjengi ordrett.
  • Referanse eller kildehenvisning: Settes opp etter en gitt standard i en løpende fagtekst og oppsummert i en litteraturliste på slutten.

Læringsressurser

Kildebruk, opphavsrett og personvern

SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Kildemateriale