Tenk deg nå at avsenderen (han) har en idé eller en tanke han ønsker å formidle til mottakeren (hun). I modellen har vi tegnet dette som en sirkel. Vi kan kalle denne sirkelen ’intendert mening’. Det er denne han har som intensjon å sende til henne. Pilene her viser hvordan den intenderte meningen passerer kulturfilteret til avsender, før den så går gjennom kulturfilteret til mottaker og avkodes.

For å kunne sende denne ’meningen’, må avsenderen formulere den i et språk eller et kroppsspråk (kode i ord, lyd, ansiktsuttrykk, håndbevegelse, handling) slik at det kan sendes eller observeres av mottakeren. Det illustreres på modellen med en pil fra ’intendert mening’ gjennom kulturfilteret og videre ut av sirkelen. Det som kommer ut, er en firkant.

Uansett hva som er tenkt eller intendert (her illustrert med en sirkel), så er det som kommer ut en firkant, fordi tanker og idéer må formuleres i et språk slik at det kan sendes og gjøres tilgjengelig for andre personer. Det som kommer ut kan være et verbalt tegn, altså språk eller lyd. Det kan også være et ikke-verbalt tegn, som kroppsspråk, klesdrakt eller lignende. Her ser vi hvordan avsenderen prøver å kode meldingen slik at den tilpasses mottakeren.

Nå kunne vi tenkt oss at denne pilen bare fortsetter til mottakeren, slik som i den klassiske kommunikasjonsmodellen. Men da får vi en ’injeksjon’, en stimulus-respons-modell. Den neste pilen kommer derfor kanskje som en liten overraskelse: Den kommer ikke fra avsenderen, men fra mottakeren. Det er mottakeren som må ’ta inn’ tegnet og avkode (fortolke) det gjennom sitt kulturfilter. Dersom hun ikke gjør det, blir det ingen kommunikasjon. Hun må lytte, se, føle, lukte, eller smake – kort sagt: hun må bruke sansene for å ta inn tegnene/meldingene fra avsenderen.

Så må disse tolkes ut fra hennes kulturelle bakgrunn. Det vil si at hun ’siler’ informasjonen gjennom sitt kulturfilter. Når mottakeren har avkodet (fortolket) meldingen, finner den plass i hennes hjerne som ’mottatt mening’. Her er den illustrert med et trapes, en litt klemt firkant, fordi den har passert gjennom hennes trekantete kulturfilter.

Hvis vi sammenlikner det som var ’intendert mening’ hos avsenderen med det som er ’mottatt mening’ hos mottakeren, ser vi at det har skjedd mye på veien. Sirkelen representerer den ’intenderte meningen’. Den ble sendt gjennom firkantfilteret, og kom ut som en firkant. På mottakersiden er firkanten blitt presset gjennom trekantfilteret slik at den er blitt en litt klemt firkant – et trapes. Det er et bilde på at mottakeren mottar ut fra sitt eget kulturelle ståsted og tolker ut fra egne kulturelle forutsetninger.