Vi har sett at det er mulig å trekke ut essensen av en kultur, og at den kan beskrives. Men hvordan kan vi forstå en kultur som stadig er i endring, og som stadig blir mer mangfoldig?
Våre dagers globalisering har ført til at den beskrivende og essensialistiske kulturforståelsen er kommet under kritikk, ikke minst av antropologene selv. De har sett at disse tilnærmingene ikke fanger opp at kulturer endrer seg.
Kulturer i endring
I en artikkel, som den norske professoren Thomas Hylland Eriksen ganske betegnende kaller ”Det tapte kulturelle øyrike”, sier han:
”Kultur eller kulturer, om man vil, er ikke udelelige pakker av skikk og bruk som man enten har eller ikke har. Mennesker er kulturelle blandingsprodukter.”[1]
I våre dager er det ikke mulig å avgrense kulturene verken geografisk eller tematisk. Kulturen må forstås mye mer dynamisk.
Med en dynamisk kulturforståelse er kultur ikke noe et menneske har, men noe en person gjør gjeldende i det sosiale spillet i forhold til andre mennesker.[2] Kultur er ikke noe et folk eier.
Kulturer kan, ifølge en dynamisk kulturforståelse, ikke beskrives som «øyer» eller «båser» som man kan putte mennesker inn i. Kulturer er ikke uforanderlige ensartede (homogene) enheter som vi kan forklare mennesker ut fra.
Flere definisjoner av et dynamisk kulturbegrep
Hylland Eriksen har en dynamisk tilnærming når han definerer begrepet på følgende måte:
"Kultur er det omskiftelige meningsfellesskapet som gang på gang etableres og forandres når mennesker gjør noe sammen.”[3]
Forskere som bruker dette dynamiske kulturbegrepet, er stort sett enige om følgende:
Kulturer er ikke lukkede, ensartede (homogene) enheter. Kulturene kan ikke avgrenses til et geografisk sted. Kultur er ikke noe man har, men noe man gjør. Kultur er noe som skapes mellom menneskene når de kommuniserer med hverandre. Derfor er den alltid i forandring. Kulturer er arenaer hvor konkurrerende oppfatninger møtes og strides. Menneskenes handlinger og oppførsel kan ikke forutsies nøyaktig. En må undersøke konkret hvilke elementer menneskene gjør gjeldende i en gitt situasjon.
Forenklet kan en si at det dynamiske kulturbegrepet lyder slik:
Kultur er vår stadige nyfortolkning av situasjonen i møte med andre. "Jeg blir til i møte med deg."
Individet er påvirket av omgivelsene
Hver dag står vi overfor valg. Hvordan skal jeg kle meg? Hva skal jeg spise? Hvordan skal jeg snakke med vennene mine? Med foreldrene mine? Hva er det jeg vil legge vekt på i denne situasjonen?
Ofte er mine valg influert av hvordan andre i min omgangskrets tolker situasjonen. Vi er kanskje enige om at alle med norsk pass er norske, men det er mange måter å være norsk på. For 40 år siden var det eneste naturlige at mor var hjemmeværende og tok seg av barn og husstell, mens far var forsørgeren. I dag har far rett på pappapermisjon for å kunne ta seg av familien. Også mor har stort sett arbeid utenfor hjemmet.
I mange norske minoritetsfamilier er kjønnsrollemønsteret mer slik som det var for 40 år siden blant de opprinnelige norske, men også dette er i endring i møte med de norske verdiene og normene. Ungdommene i disse familiene vil gjerne plukke opp verdier og normer fra både minoritetskulturen og den norske kulturen.
Vi kan sammenligne kultur og språk: Vi har alle individuelle måter å uttrykke oss språklig på, men vi møtes på en felles arena som bidrar til felles forståelse av lyder og kroppsspråk. Samtidig skjer det en kontinuerlig endring av språklige koder og uttale.