Hopp til innhold
SubjectMaterialFagstoff

Fagstoff

Forbruk på 1700-tallet

Gjennom 1700-tallet skjedde det helt sentrale endringer som la grunnlaget for det samfunnet vi lever i i dag. Blant disse var de første skrittene mot det vi i dag kaller et forbrukersamfunn, eller «bruk-og-kast»-samfunnet.

FooterHeaderIconFooter iconLK06
Løveapoteket i Bergen, ca 1800. Tegning.
På 1700-tallet var apotekene ikke bare et sted for medisiner, men også for generell servering og bevertning. Her fra Løveapoteket i Bergen.

Forbruk som signal

Med forbrukersamfunn mener vi et samfunn der det å handle og forbruke produkter ofte er sosialt motivert. Nytten av produktene blir ofte mindre viktig enn signalet som det å eie dem gir. Dagens samfunn regnes som det til nå mest utviklede stadiet. For å komme hit har det vært en utvikling over tid der valg gjort av enkeltmennesker og samfunnet, har vært viktige for å bestemme retningen.

Forbruksvarer

De første skrittene mot forbrukersamfunnet skjedde på 1700-tallet. Vi ser det i den gradvise økningen i forbruket av varer som ikke var nødvendighetsvarer. Nødvendighetsvarer er slike man trenger for å overleve, som korn til mat. I stedet ble det gradvis handlet flere varer som ikke var livsnødvendig, slik som kaffe, tobakk, bøker eller parfyme. Disse kalles forbruksvarer, og kanskje nettopp fordi de ikke er livsnødvendig, forteller de noe om eieren som har prioritert å skaffe dem.

Felles for mange av forbruksvarene på 1700-tallet var at de gjorde verden litt mer behagelig for eieren. Samtidig var de i mange tilfeller også noe mer forgjengelig – enten ved at de gikk av moten raskt, eller rett og slett gikk raskere i stykker. I dette ser vi en forsiktig start på veien til dagens forbrukersamfunn.

Sist oppdatert 08.10.2017
Tekst: Ragnhild Hutchison (CC BY-SA)
Rettighetshaver: Norsk lokalhistorisk institutt

Læringsressurser

Sosiale forhold 1500–1800

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
MenuBook

Læringssti

MenuBook

Fagstoff

MenuBook

Oppgaver og aktiviteter

MenuBook

Kildemateriale