Den franske dikteren og politikeren Lamartine utenfor rådhuset i Paris under Februarrevolusjonen i 1848. Han er omringet av folk med franske flagg og et stort rødt flagg. Maleri. — Henri Félix Emmanuel Phillippoteaux

Den enkeltes frihet

Middelalderens sterke konge- og kirkemakt hadde provosert mange. Særlig fikk nye tanker og ideer grobunn i byene. Her var det tettere kontakt mellom folk, og friheten var større enn på landsbygda. Mennesket er født fritt, hevdet den britiske filosofen John Stuart Mill. Verken konge, kirke eller familiens stand og status skal avgjøre det vesle barnets skjebne. Mills poeng var at så lenge den enkelte fikk mulighet til å bruke evnene sine og velge sin egen vei, ville menneskene få det godt og skape et godt samfunn.

Portrett av den engelske filosofen og samfunnsøkonomen John Stuart Mill. Maleri. — Selv om bildet kan gi inntrykk av en tanketung filosof, var John Stuart Milll opptatt av at handlinger som fremmet mest mulig lykke for andre, var gode handlinger. Alle individers frihet er derfor viktig, hevdet han. Slike argumenter gjorte at han flere ganger i livet ble fengslet.

George Frederic Watts

Mills ideer var med på å forme tanker og krav om politisk «liberalisme». Den enkeltes frihet måtte gå foran hensynet til sosiale grupper. Å være «sin egen lykkes smed» er et uttrykk som ofte knyttes til liberalismen. Liberalisme er en samlebetegnelse på en hel rekke underkategorier og avledninger. Særlig var det den økonomiske liberalismen som fikk konsekvenser for utviklingen i Europa på 1800- og 1900-tallet. Økonomisk liberalisme var i stor grad en reaksjon på det økonomiske systemet som var etablert under de mektige europeiske kongene fra middelalderen og utover.

Folkekravet på 1800-tallet om politisk innflytelse hang sammen med at liberalistisk tankegods fikk fotfeste i Vest-Europa. Demokrati er en styreform og regnes ikke som en helhetlig ideologi, men vi kan si at den økonomiske liberalismen er demokratisk i sin natur. Fordelingen av goder og byrder skal skje i et marked der alle aktører fritt kan ta beslutninger til beste for dem selv.

En protest mot merkantilismen

Kongene i de europeiske landene hadde lenge vært opptatt av å sikre både seg selv og statskassen gull, edelstener og annen rikdom. Derfor var det blitt vanlig å sørge for at landet fikk inntekter gjennom handel og egen produksjon. Dette systemet blir kalt merkantilisme.

Merkantilisme er et system der et land sørger for at egne produsenter ikke blir utkonkurrert av utenlandske produkter. Mange land innførte derfor tollmurer. Tollmurene var en av grunnene til at den britiske tekstilindustrien ikke ble utkonkurrert av indisk bomullsindustri på 1700-tallet. Et annet kjennetegn ved merkantilisme er at staten (eller kongen) delte ut privilegier til folk som drev økonomisk aktivitet med mulighet for stor gevinst. Hensikten var å sikre lojale støttespillere blant overklassen, men også å sikre skatteinntekter fra denne aktiviteten.

Adam Smith – markedsøkonomiens far

Portrett av Adam Smith. Maleri. — Adam Smith

Ukjent, National Galleries of Scotland

Markedsøkonomi vil fremme best mulig utnyttelse både av naturressurser, produsenter og handelsfolk, skrev Adam Smith i boka Wealth of Nations, som kom ut i 1776. Smith la vekt på at når private aktører deltar i produksjon og salg, styrer en «usynlig hånd» markedet på den mest effektive måten. Verken kongen eller staten bør bestemme over hvilke varer som skal produseres, mengden som skal produseres, eller prisen på varene.

Konkurranse om kundene er viktig, fordi det sikrer lavest mulig priser, hevdet Smith. Han mente at varene får rett pris når de tilpasser seg folks syn på hva varen er verdt, og hvor mange som er interessert i å kjøpe den. Varene som produseres, skal også tilpasses folks behov for varene og kostnadene som følger med produksjonen.

Tanken var at på det frie markedet vil kundene skaffe seg gode varer til lave priser. Så lenge folk kjenner til hvilke muligheter som finnes på markedet, vil de alltid forsøke å få tak i de billigste og beste varene. Den enkelte kan altså være med på å bestemme både priser og hvilke varer som skal tilbys. Økonomisk liberalisme har derfor en demokratisk verdi i seg. Dette er grunntankene bak det økonomiske og politiske systemet som utviklet seg på slutten av 1800-tallet – særlig i USA, men også i store deler av Vest-Europa.

Liberalisme blir kapitalisme – et rettferdig system?

Etter hvert som industrisamfunnet utviklet seg, kom nye samfunnsproblemer til syne. I byene vokste det fram en type fattigdom som var annerledes enn den sulten som i perioder hadde ridd landsbygda. Forurensning fra fabrikkene, ureint vann og mangel på familienettverk var nye problemer. Mennesker som ikke kunne arbeide, falt utenfor samfunnet og gikk til grunne i byene i Europa. Kapital fortsatte å hope seg opp hos eliten, og kritikerne hevdet at det førte til et nytt system: kapitalisme.

Kapitalismen kjennetegnes ved at kapitalsterke bedriftsledere, bankeiere og spekulanter styrer økonomien. De som går inn for denne varianten av det liberalistiske systemet, er opptatt av at overklassen fortsatt skal styre fordelingen av goder og byrder i samfunnet. Kritikerne av denne formen for økonomisk liberalisme hevdet at konkurransen mellom den som tilbyr og den som kjøper varer og tjenester, ikke var rettferdig. Bedriftseierne sikret seg økonomisk overskudd uansett, hevdet de.

Sosialliberalisme

Politikere både i Norge og i Europa som var inspirert av liberalismen, mente at det frie markedet likevel var verdt å ta vare på. Og det på tross av de nye problemene som kom til syne på begynnelsen av 1900-tallet i de industrialiserte landene. Men mange spurte seg: Hvordan kan vi beholde det frie markedet, men ta vare på den enkeltes mulighet til fritt å velge mellom varer og priser?

Svaret ble en ny bevegelse, som krevde statlige tiltak for å unngå at familier og enkeltpersoner gikk til grunne i fattigdom. Denne bevegelsen blir kalt sosialliberalisme, og den ga liberalismen en ny dimensjon.

I Norge var det først og fremst partiet Venstre som var preget av den sosialliberalistiske tankegangen. Partiet fremmet krav om nye sosiallover. Lovene skulle bøte på problemene i markedsøkonomien. Et eksempel er Johan Castbergs barnelover, som sikret alenemødre økonomisk støtte fra fedrene.

Barn i bakgården på en såkalt gråbeingård på Tøyen i Oslo på slutten av 1920-tallet. Foto. — Barn i gråbeingårdene av Anders Beer Wilse

Anders Beer Wilse, Oslo Museum

Arbeiderkvinnenes mulighet til å ta vare på seg selv og barn født både i og utenfor ekteskap var en poiltisk kampsak på begynnelsen av 1900-tallet. Mange arbeiderbarns liv var preget av fattigdom og sykdom. Støtteordninger for mødrene skulle bøte på nøden, hevdet sosialliberalistiske politikere som Castberg.

Men Aleksandra Kollontaj mente at dette ikke var nok. Den sosiale uretten som kapitalismen førte med seg, måtte møtes med fysisk kamp, hevdet hun. I Norge var grunntonen en annen. Staten skulle bøte på skadene uten å endre systemet. Kollontaj var skuffet: «Jeg har større tro på ungdommen», skrev hun.^[1]

Den enkeltes frihet

En protest mot merkantilismen

Adam Smith – markedsøkonomiens far

Liberalisme blir kapitalisme – et rettferdig system?

Sosialliberalisme

Regler for bruk av bildet:

Regler for bruk av bildet:

Regler for bruk av bildet:

Regler for bruk av bildet:

Den enkeltes frihet

En protest mot merkantilismen

Adam Smith – markedsøkonomiens far

Liberalisme blir kapitalisme – et rettferdig system?

Sosialliberalisme

Relatert innhold

Liberalismen

Siden har flyttet, men du kan finne den her: