Hopp til innhold
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Komposisjonsprinsipper

Når du skal designe eller lage et produkt, setter du sammen former, farger og materialer til en helhet. I dette arbeidet tar du estetiske valg, samtidig som du må ta hensyn til kundens ønsker og behov. Her får du en innføring i grunnleggende prinsipper for komposisjon.

FooterHeaderIconFooter iconLK20
Ulike utprøvinger i tekstiltrykk samlet i en perm på et gulv, og på plansjer på en vegg. Foto.

Utprøvinger i tekstiltrykk

Komposisjonsprinsipper

Uansett hvilket håndverk du har, hvilke materialer du jobber med, eller hva du designer, så komponerer du. Derfor bør du lære visse regler for hvordan du kan jobbe med komposisjon. Dette kaller vi komposisjonsprinsipper, og når du er trygg på bruken av disse, kan du eksperimentere med mange ulike uttrykk. Du kan sammenligne det med at en komponist bruker virkemidler som rytme, kontraster og harmoni for å skape variert musikk.

Ung designer. Foto.

I alle yrker der du skaper design, lager produkter eller utfører et håndverk, vil kunnskap om komposisjon være viktig.

Hvorfor bruke komposisjonsprinsipper?

Å komponere er å ordne bilde- eller formelementene slik at helheten eller uttrykket blir slik som kunden ønsker. Bruker du virkemidlene bevisst, blir det enklere å kommunisere med kunden og finne løsninger på en effektiv måte.

Bruk av virkemidlene

  • gir mening, hensikt og mål
  • skaper liv og oversikt
  • definerer forholdet mellom delene
  • skaper harmonisk og estetisk helhet
  • gjør at komposisjonen oppleves som god
Mappe med ulike tekstiler, fargeprøver og mønstre. Foto.

Komposisjoner i en mappe kan være til stor hjelp i dialog med kunden.

Flette og blomster i håret på ung kvinne. Foto.

Gjentakelse av både blomster og former i fletten skaper rytme.

Helhet, harmoni og dynamikk

Harmoni og dynamikk er motsatte prinsipper. Harmoni står for ro, balanse og samklang. Dynamikk handler om bevegelse og kraft. Enhet vil si at komposisjonen oppleves som en helhet. Det kan vi for eksempel oppnå ved å gjenta en form eller en farge regelmessig eller uregelmessig, nesten som i musikk.

Metall som varmes opp, og en hånd som holder et verktøy. Foto.

Kontrastbruk er viktig for å skape spennende produkter.

Kontraster

Ordet kontrast betyr motsetning eller forskjell. Det kan være kontraster mellom farger, former, linjer eller overflater. Dersom du bruker store kontraster, altså store ulikheter mellom for eksempel farger, vil du skape spenning og liv. Er kontrastene små, vil produktet framstå som roligere.

Når du designer et nytt produkt, for eksempel et smykke, bruker du kontraster. Du kan skape kontrast mellom en glatt og en ru overflate i smykket. Et annet eksempel på en kontrast er en liten perle på en større flate.

Balanse

Ordet balanse betyr likevekt, og vi søker som regel etter balanse i omgivelsene våre. Når du lager et produkt, er det viktig at man ikke opplever at komposisjonen vipper mot den ene eller den andre siden.

Blomsterteppe. Foto.

Store flater med små blomster skaper motvekt til orkideen.

Å skape balanse i et arbeid handler ikke nødvendigvis bare om å ha lik mengde på begge sider. Noen farger er lyse og virker lette, mens andre er mørke og tunge. Noen elementer virker kompakte og tunge, mens andre er mer transparente og lette. Luft eller mellomrom, lette eller tyngre farger, elementer og linjer kan skape visuell likevekt i et arbeid.

Asymmetrisk balanse

balanse vil si at det er ulik visuell vekt på objektene som balanserer hverandre. Dersom vi deler produktet med en midtakse, vil det ikke være likt på de to sidene, men vi vil likevel kunne skape asymmetrisk balanse. Et eksempel er at mange små blomster skaper motvekt til en stor. Eller at et mønster i tekstilet skaper motvekt til en stor lomme. Asymmetri skaper bevegelse og spenning.

Interiør i Håkonshallen ved Bergenhus festning. Hallen ble bygd i 1261 og er restaurert. Foto.

Interiøret i Håkonshallen er symmetrisk satt sammen.

Symmetrisk balanse

balanse vil si at produktet er balansert med forholdsvis like objekter på hver side av en tenkt akse. Symmetrisk balanse skaper harmoni, men kan fort bli statisk og kjedelig. Interiøret i Håkonshallen ved Bergenhus festning er plassert slik at det blir symmetri om en midtakse i rommet. Når komposisjonen er lik på begge siden av en midtakse, sier vi at den speiler seg.

Statoil-logo. Illustrasjon.

Logo med utgangspunkt i radial symmetri

En annen form for symmetrisk balanse er radial balanse. Det vil si at formen stråler ut fra et midtpunkt, for eksempel kronblader rundt en blomst. Dette kan fort bli veldig statisk. I et symbol eller ikon, i en logo eller på et skilt kan det fungere fint, for da må vi bruke former som er lette å oppfatte og huske. I Statoils logo ser vi at utgangspunktet er radial symmetri, men at det er tilført kontrast i størrelsene på de ulike delene.

En bukett i radial grupperingsteknikk står uten støtte på et bord. Foto.

En bukett skal ha optisk og teknisk balanse.

Proporsjoner

Proporsjon betyr forhold. Når vi komponerer, tar vi stilling til hvor store de ulike elementene er i forhold til hverandre. I flere håndverk forholder du deg til bestemte proporsjoner. En blomsterdekoratør bør for eksempel la 1/3 av bukettens høyde være under bindepunktet og 2/3 over. Noen ganger kan det også være omvendt.

Tredeling og det gylne snitt

Poenget med størrelsesforhold er at helheten skal bli best mulig. De aller fleste nybegynnere plasserer elementer i midten, noe som gir et proporsjonalt forhold på 1:1. Resultatet er et nokså statisk uttrykk. For å skape mer energi i arbeidet kan du unngå midten og heller bruke tredelsregelen eller det gylne snitt.

Bilde av heisekran i solnedgang med rutenett som markerer tredelsregelen. Foto.

Tredelsregelen

Blå stol og benk, et stable-/sittemøbel og et oppbevaringsmøbel i tre. Foto.

Interiør plassert i utstilling med utgangspunkt i tredelsregelen.

Tredelsregelen

Dersom du tenker deg at du deler flaten på produktet eller arbeidet ditt i tre deler og , vil du få et rutenett med ni ruter. Du kan plassere et blikkfang, et hovedmotiv eller et element langs linjene eller i et av de fire punktene der linjene krysser hverandre. Dette vil da gi et proporsjonalt forhold på 1:2.

I utstillingen av interiøret ser du at gulvflaten og den brune bakplaten ligger langs tredelslinja både horisontalt og vertikalt. De tre bakerste møblene ligger langs den horisontale linja, og elementet foran ligger på den vertikale linja. Utstillingsdesigneren har ikke plassert møblene tilfeldig, men lagd en dynamisk og spennende komposisjon ved å bruke tredelsregelen som virkemiddel.

Det gylne snitt

Det gylne snitt er et matematisk begrep som kan minne litt om tredelsregelen. Enkelt forklart kan vi dele linja i åtte like store deler, og da finner du det gylne snitt i den femte delen. Det gylne snitt er et komposisjonsprinsipp som har vært i bruk helt siden antikken. Det er denne inndelingen som oppleves som den mest harmoniske måten å dele ei linje, en flate eller en form på. Denne inndelingen finner vi flere steder i naturen.

Runde blomsterdekorasjoner lagd av roser. Foto.

Mosen og greinene er plassert i tilnærmet det gylne snitt.

Det gylne snitt er vanlig å bruke i fotografier. Det innebærer at man plasserer motivet mot høyre eller venstre i bildeflaten. Virkemidler som tredelsregelen og det gylne snitt er imidlertid like viktige når du designer et tredimensjonalt produkt. Det kan være når du plasserer en kontrast i en dekorasjon, eller det kan være størrelsesforholdet mellom skjebladet og skaftet i ei tresleiv.

Prosess i silketrykk. Foto.

Linjer kan skape bevegelse og spenning, her i silketrykk.

Bevegelse

Dersom du ønsker å skape liv og spenning i et produkt, bør du bruke linjer, former og retning for å skape bevegelse. En komposisjon uten bevegelse blir gjerne monoton og kjedelig.

Når vi snakker om bevegelse i en komposisjon, tenker vi som regel ikke på objekter som beveger seg fysisk. Det vi mener, er at blikket vårt følger linjer eller former i komposisjonen. Linjer og former kan nemlig skape retninger.

og linjer skaper ro. linjer, bølger eller s-linjer skaper bevegelse og dynamikk.

Todelt stol. Foto.

Wave Chair, MIJO STUDIO

Til høyre ser du et silketrykk med bølgede linjer i diagonal retning. Videre ser du hvordan tekstiltrykket er brukt til å trekke et møbel. Dette skaper spenning og liv i et produkt som i utgangspunktet er ganske statisk og rolig med sine geometriske former og horisontale og vertikale linjer.

Rytme

En messestand bestående av to vegger med fargerike former, noen tekstilprøver og et signaturmøbel på et rundt teppe. Foto.

Farger og formelementer gjentas og skaper en uregelmessig rytme i messestanden.

I musikk danner takt og melodi en rytme, fordi toner, strofer og vers gjentas. Akkurat som du hører en rytme i musikk, kan du se rytme i komposisjoner. Du skaper rytme ved å gjenta linjer, former og farger.

Rytmen kan være uregelmessig, med ulik avstand mellom elementene. I en ujevn rytme grupperer du gjerne elementene slik at det likevel blir en viss ro eller harmoni. Du kan skape regelmessig rytme ved å gjenta former, linjer eller grupperinger med lik avstand mellom dem.

I messestanden til MIJO gjentas de ulike fargene og formene på en uregelmessig måte. Når du gjentar farger og former på denne måten, skaper du en helhet.

Sirkelen under møbelet samler komposisjonen, og om du ser godt etter, gjentas også sirkelen på veggen bak. Sirkelen er en form som vi lett oppfatter, og som øyet vårt stadig blir trukket mot. På denne måten blir møbelet, sammen med teppet, et blikkfang.

Blikkfang

Hvit sofa med fargerike puter. Foto.

Farger i et interiør skaper blikkfang.

Det første øyet ser i en komposisjon, kaller vi et blikkfang. Dette er et punkt som øyet blir trukket mot og fester seg ved. Et tydelig blikkfang kaller vi gjerne et dominerende punkt eller element. Vi bruker blikkfang for å framheve de viktigste elementene.

Du kan bruke en kontrastfarge for å skape et blikkfang. Sterke farger som rød, oransje og gul er aktive og kan skape et tydelig blikkfang. Kontraster mellom overflater, farger eller former vil framheve det som skiller seg ut. En ru overflate vil for eksempel skille seg ut i et produkt der overflaten ellers er glatt.

Sist oppdatert 19.06.2020
Skrevet av Hanne Merethe Riskedal Staurland

Læringsressurser

Komposisjon