Hopp til innhold
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Bærekraftig interiør

Interiørfaget kan gi et viktig bidrag til bærekraftstenkning. Hvilke produkter vi velger, har innvirkning på markedet og utviklingen. Som forbrukerere kan vi påvirke leverandører av møbler og inventar til å tenke gjenbruk og bruk av bærekraftige materialer når de designer produktene sine.

FooterHeaderIconFooter iconLK20

Bærekraftig utvikling

Ansvarlig forbruk og produksjon er FNs bærekraftsmål nummer 12. Grafikk.

FNs bærekraftsmål nummer 12 dreier seg om ansvarlig forbruk og produksjon. Dette handler blant annet om å bruke ressursene mer effektivt. Vi har i en årrekke kjøpt det vi trenger, kun basert på estetikk og pris.

Dagens forbrukere blir stadig mer bevisste på at vi har et valg. Vi kan innrede hjemmet vårt med tanke på bærekraftig ressursbruk. Denne bevisstheten gjenspeiles i at leverandørenes fokus på bærekraft, øker. Produksjonen av varer må ta hensyn til miljøet og arbeidernes rettigheter. Ukritisk forbruk kan bidra til forurensning, at viktige ressurser på kloden vår blir mangelvare, og at barnearbeid blir akseptert.

Kvalitet og tidløshet

I stedet for å hive deg på sesongens trend, bør du velge mer tidløse løsninger. Tenk helhetlig og velg design som kan leve lenge. La gjerne hovedelementene i interiøret ha tidløse fargetoner, så kan du heller eksperimentere mer med aksentfarger. Aksentfargene skal framheve hovedfargene på en harmonisk måte og brukes gjerne i detaljer.

Ved å bruke materialer og produkter som varer, unngår vi "bruk-og-kast"-mentalitet. God holdbarhet gjør det mulig å gjenbruke og reparere produkter.

Bærekraftige materialer

Bærekraftige materialer er fornybare og har en miljøvennlig produksjon. Ull og lin er eksempler på tekstiler som kan erstatte syntetisk framstilte produkter. Det er flere typer naturmaterialer som fornyer seg selv, slik at vi kan bruke materialet uten at det blir stadig mindre av det. For eksempel er bambus regnet som et bærekraftig treslag. Det er en hurtigvoksende plante, som har effektiv vann- og arealbruk, men bambus vokser ikke i Europa og må fraktes over lengre avstander. Vi kan redusere utslipp fra transport ved å velge kortreiste materialer. Norske tresorter er et godt eksempel på dette.

Et annet eksempel er linoleum. Dette er et naturlig gulvprodukt, fordi det består av organiske materialer. Hovedingrediensene er linolje, jute, harpiks, tremel og kalkstein. Det er slitesterkt og biologisk nedbrytbart. Linoleum produseres flere steder i verden. Her har vi et valg om vi vil kjøpe varer fra Skandinavia eller fra andre kontinent.

Hvilke materialer som regnes som bærekraftige, kan endre seg hvis det blir for stort press på disse materialene. Dette skjer også hvis prosessen med å foredle et naturprodukt krever store mengder energi eller bruker giftige kjemikalier. Bomull er et naturprodukt, men det brukes gjerne mye kunstgjødsel og sprøytemidler i produksjonen. Markedsføringen av "organisk bomull" kan gi signaler om miljøvern og bærekraft, uten at produksjonen var økologisk. Ved produksjon av økologisk bomull bruker bøndene naturlig gjødsel og unngår giftige, kjemiske plantevernmidler og genmodifiserte bomullsfrø.

Hvordan materialene blir framstilt, og hvilke overflatebehandling som er brukt, er en viktig del når du skal vurdere om et materiale er bærekraftig. Du må også ta hensyn til levetid. Å bruke miljøvennlige materialer er ikke verdt så mye hvis de må skiftes ut hvert femte år. Da kan et litt mindre miljøvennlig materiale som varer i 15 år, være et mer bærekraftig alternativ.

Sertifiseringer og miljømerking

Når du skal gjøre innkjøp, er det umulig å få oversikt over alle sider ved et materiale eller et produkt. De ulike bransjene har utviklet ulike ordninger som skal gjøre det lettere å ta informerte valg. Sertifiserings- og merkeordninger kan gi oversikt over ressursbruk, sosiale forhold og miljøpåvirkning. Flere produsenter informerer om hvilke miljøtiltak og sertifiseringer de har. Hvis de ikke oppgir denne informasjonen, kan det være en grunn til å lete videre etter alternativer. Sett deg inn i hva ulike miljømerker betyr. Her er noen eksempler:

Svanemerket

Miljømerket Svanen. Hvit stilisert svane på grønn bakgrunn. Skjermbilde.

Miljømerket Svanen

Svanemerket er de nordiske landenes offisielle miljømerke. Det ser på livsløpet til en vare: fra produksjon til bruk og avfallshåndtering.

EPD

Environmental Product Declaration (EPD) er en miljødeklarasjon. Det betyr et dokument som oppsummerer miljøprofilen til en vare eller tjeneste. En EPD lages etter en analyse av livsløpet til produktet.

Du kan lære mer om hvordan EPD fungerer i EPD Norges animasjonsfilm på YouTube.

Cradle to Cradle

"Cradle to Cradle" betyr "fra vugge til vugge" på norsk. Dette erstatter uttrykket "fra vugge til grav". I stedet for å se på materialer som noe som forbrukes og blir til avfall, kan vi tenke gjenvinning, og hvordan materialer kan brukes i nye sammenhenger. Forlatte fiskegarn som forsøpler havet, har for eksempel blitt til tekstiler i møbelindustri.

Se videoen "What is Cradle to cradle?" (youtube.com)

En kontorstol foran stabler av gjenvunnet aluminium. Foto.

Flokk gjenvinner aluminium og bruker det i kontorstoler. Bildet er tatt på Stockholm Furniture Fair 2019.

Selskapet Flokk er markedsledende innen design, utvikling og produksjon i Europa. De har fokus på bærekraftig design og ser verdien av gjenbrukte materialer. På Stockholm Furniture Fair 2019 stilte de ut kontorstoler som er laget av gjenvunnet aluminium, blant annet fra brusbokser. Tekstilene var ullstoff eller resirkulert havavfall omgjort til møbelstoff.

Redesign

Å designe er en skapelsesprosess. Når du redesigner, betyr det at du skaper med utgangspunkt i noe som finnes fra før. Å se muligheter i noe som ellers ville blitt kastet, kan samtidig skape holdninger til hvordan vi behandler ressursene våre. Gjennom gjenbruk og redesign kan interiørfaget gi et viktig bidrag til bærekraftstenkning.

Kilder:

The Norwegian EPD Foundation. Hva er en EPD? Hentet 8. juni 2020 fra https://www.epd-norge.no/hva-er-en-epd/



Sist oppdatert 07.06.2020
Skrevet av Gunn Elin Birkenes, Inger GIlje Sporaland og Thomas Bedin

Læringsressurser

Bærekraftig utvikling

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?