Hopp til innhold
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Opplæringsloven

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringsloven) er regelverket du må forholde deg til når du jobber i skolen og SFO. Opplæringsloven handler om hvilke rettigheter og plikter som er forbundet med opplæring og skolegang i Norge.

FooterHeaderIconFooter iconLK06
En voksen og fire jenter i garderoben på en skole. Den voksne hjelper barna med å finne fram yttertøy. Foto.

Opplæringsloven

Alle offentlige og private skoler i Norge reguleres av lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (17. juli 1998). Vi kaller den opplæringsloven. Opplæringsloven har ulike forskrifter som utfyller reglene i loven.

I grunnskolen og videregående skole skal opplæringa være i tråd med læreplanverket Kunnskapsløftet 2020. Læreplanverket omfatter en overordnet del med verdier og prinsipper for opplæringa. Denne delen må barne- og ungdomsarbeidere som jobber i skolen, følge. I tillegg inneholder læreplanverket regler for fag- og timefordeling og de enkelte læreplanene for fag, som lærerne legger til grunn i undervisninga.

Barn og unge har plikt og rett til grunnskoleopplæring. Det betyr at de ikke kan velge vekk grunnskolen. Dersom et barn skal bo mer enn tre måneder i Norge, har han eller hun rett på opplæring fra 1. til 10. klasse. Loven sier at ungdom som har fullført grunnskolen, har rett til, etter søknad, tre års heltids videregående opplæring.

Opplæringsloven stiller krav til at barn som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av ordinær undervisning, har rett til spesialundervisning, og at samiske barn har rett til opplæring i og på samisk.

Grunnskoler kan eies enten av kommunen eller av private. Private grunnskoler må ha godkjenning av departementet.

Viktige kapitler i opplæringsloven

For deg som barne- og ungdomsarbeider er det viktig at du har kunnskap og forståelse om følgende kapitler og paragrafer i opplæringsloven:

Formålet med opplæringa

I § 1-1 står det hva som er formålet med opplæringa. Denne er sentral i skolen, og den kalles ofte formålsparagrafen. Her står det at opplæringa skal

  • gi elever og lærlinger historisk og kulturell innsikt og forankring, i samarbeid og forståelse med hjemmet
  • bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet
  • bygge på verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn, og som er forankret i menneskerettigheter
  • gi forståelse for nasjonal kulturarv og felles internasjonal kulturtradisjon
  • gi innsikt i kulturelt mangfold og respekt for hver enkelts tro
  • fremme demokrati, likestilling og vitenskapelig tenkemåte

Elever og lærlinger skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger til å mestre livet sitt. De skal også lære å tenke kritisk og handle etisk og miljøbevisst. De skal ha medansvar og rett til medvirkning.

Til slutt i formålsparagrafen står det at skolen og lærebedrifter skal møte elever og lærlinger med tillit, respekt og krav. De skal ha utfordringer som fremmer danning og lærelyst, og all form for diskriminering skal motarbeides.

Rett til å medvirke

I formålsparagrafen presiseres det at elever og foresatte skal ha medansvar og rett til medvirkning. Elever i norsk skole skal delta i beslutninger som gjelder deres egen læring. Elevene skal også delta aktivt i vurdering av eget arbeid, egen kompetanse og i sin egen faglige og sosiale utvikling. Opplæringsloven og Kunnskapsløftet 2020 gir rammer og føringer for elevmedvirkning som gjelder for all opplæring i alle fag.

Rett til trygt skolemiljø

Høsten 2017 fikk vi et nytt regelverk om skolemiljø med kapittel 9 A i opplæringslovens. Dette kapittelet understreker viktigheten av elevenes skolemiljø. Loven sier klart at alle elever i grunnskolen og videregående skole har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring.

For å sikre elevene denne retten har skolen en aktivitetsplikt. Formålet med aktivitetsplikten er å sikre at skolene handler raskt og riktig når en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Det er også innført en håndhevingsordning som gir elever og foresatte mulighet til å melde en sak til fylkesmannen dersom skolen ikke har gjort nok for å sikre elevens rett til et trygt og godt skolemiljø.

Alle som arbeider på skolen, har plikt til å følge med, gripe inn og varsle hvis de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø.

Ei lita jente ligger på gresset. Hun har på seg olabukse, rosa hettejakke og rosa og røde støvler. Hun holder armene foran ansiktet som om hun beskytter seg selv. Bildet er tatt ovenfra, og det er brukt effekter i bildet som illustrerer bevegelse rundt henne. Foto.

Skolefritidsordning

For skolefritidsordning gjelder § 13-7. Kommunen skal ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.-4. årstrinn og for barn med særskilte behov på 1.-7. årstrinn.

Loven sier at skolefritidsordningen skal legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritidsordningen skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemmede barn skal gis gode utviklingsvilkår. Arealer både ute og inne skal være egnet for formålet.

Når skolefritidsordningen er knyttet til skoler, skal rektor til vanlig være leder. Kommunen følger opp private skolefritidsordninger. Videre plikter kommunen å gi elever i grunnskolen leksehjelp. Tilbudet skal være gratis og eleven har rett til å delta på leksehjelp. Det betyr at leksehjelp er frivillig.

Politiattest, taushetsplikt og opplysningsplikt

Opplæringsloven gir regler for alle som skal ansettes i fast eller midlertidig stilling i grunnskolen, videregående skole, musikk- og kulturskolen, skolefritidsordning eller for å gi leksehjelp. Alle må legge fram politiattest. Attesten må legges fram før en begynner i jobb, og den kan ikke være eldre enn tre måneder. Personer som er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige, kan ikke bli ansatt.

Opplæringsloven henviser til forvaltningslovens regler om taushetsplikt (§ 13). Hovedregelen er at de ansatte i skolen plikter å hindre at andre får kjennskap til det den ansatte får vite om elevens personlige forhold.

Lærere har i visse tilfeller plikt til å melde fra til barnevernet uten hinder av taushetsplikten. I opplæringsloven § 15-3 og 15-4, opplysningsplikt til barnevernet og sosialtjenesten, står det at dersom det er grunn til å tro at barn blir eller vil bli mishandlet eller utsatt for alvorlig omsorgssvikt, viser alvorlige atferdsvansker i form av alvorlig eller gjentatt kriminalitet eller ikke får livsviktige undersøkelser eller behandling, så opphører taushetsplikten. Da plikter de ansatte å melde fra til barnevernet eller sosialtjenesten.

Utfordringer til deg

  1. Hvorfor er det nødvendig at du som barne- og ungdomsarbeider kjenner til opplæringsloven?
  2. Hva ville du gjort dersom du oppdaget at en av kollegaene dine bryter lovverket ved å gjøre noe av det følgende?
    1. Bryter taushetsplikten ved å fortelle deg noe sensitivt om et barn som du ikke jobber med.
    2. Undergraver elevenes rett til medvirkning.
    3. Ikke gir et barn med rett til spesialundervisning likeverdig opplæring som de andre.

Kilder

Opplæringsloven. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (LOV-1998-07-17-61). Lovdata. https://lovdata.no/lov/1998-07-17-61

Utdanningsdirektoratet. (2020). Regelverkstolkingar for barnehage og opplæring. https://www.udir.no/regelverkstolkninger/

Sist oppdatert 07.10.2020
Tekst: Riborg Anna Ringereide (CC BY-NC)
Rettighetshaver: Amendor

Læringsressurser

Lover og regler i oppvekstsektoren