Sosialt system
En tradisjonell definisjon av sosialt system er at det sosiale systemet består av et sett med roller som står i gjensidig definerte forhold til hverandre.
En kritikk mot denne definisjonen er at den opererer med et stivnet rollebegrep. Rollene blir statiske, og den legger ikke vekt på at rolleinnhaverne samhandler ut fra ulike forutsetninger. En annen definisjon, der rollebegrepet ikke er så sterkt vektlagt, sier at et sosialt system består av samkvem mellom mennesker, der handlinger, omgang og forbindelser er regulert av felles orienteringer og adferdsmønstre.
Sosiale systemer utvikler seg når betingelsene for kommunikasjon og handling er til stede. Tilhengerne av denne definisjonen legger vekt på at et sosialt system ikke er et stivnet mønster, og at forholdet mellom rollene ikke er gitt en gang for alle. Et sosialt system er tvert imot preget av samhandling og kommunikasjon, og det endrer seg stadig.
En organisasjon, for eksempel en skole, kan analyseres som et sosialt system. Dersom en skole skal løse oppgavene sine, er det nødvendig med organisering, kontroll og informasjon. Skolen må være organisert slik at det er rom for både endring og utvikling, samtidig som den må kontrollere at produksjonen foregår etter gitte rammer og planer. «Produksjonen» ved en skole er kunnskap og læring, og selv om det nok er uenighet om hvordan «kunnskap og læring» skal måles, har skolene retningslinjer i form av læreplaner og kompetansemål som forteller hva elever skal lære. En skole må også ha god kommunikasjon og informasjon både internt i skolehverdagen, og eksternt ut mot samfunnet ellers.
Sosial struktur og funksjon i sosiale systemer.
Sosiale systemer har også en sosial struktur. Sosial struktur er hvordan forholdet mellom rollene i et sosialt system er, og hvordan det sosiale systemet er bygd opp. Struktur kan være både formell og uformell. For eksempel i en skole vil den formelle strukturen være uttrykt gjennom et organisasjonskart. Rektor, avdelingsledere og alle øvrige ansatte har sine formelle funksjoner, og organisasjonskartet sier noe om den formelle strukturen. Hvordan makten faktisk er fordelt, er også avhengig av uformelle strukturer. For eksempel kan andre ansatte ha uformell makt gjennom å være «eksperter» på sine fagområder i skolen, og kunne påvirke beslutningsprosesser.
Noen sosiale systemer har «flat struktur». Det vil si at alle i systemet har tilnærmet lik makt, og kan påvirke beslutningsprosesser. Andre sosiale systemer har en hierarkisk struktur. Et eksempel er militæret, som har en tydelig hierarkisk struktur.
Rollene som fyller ulike funksjoner i sosiale systemer, kaller vi funksjonelle roller, og det er organiseringen av det sosiale systemet som avgjør hvilke roller som skal fylles. Oppgavene som blir tillagt rollene, er deretter med og bestemmer hvilke typer mennesker som skal fylle rollene. Et sosialt system har også sosiale roller. I for eksempel et fotballag er lagkapteinen den formelle lederen av laget under kampen, og den som formidler trenerens ideer til de andre spillerne på banen. Men kapteinen bør også være en naturlig leder utenfor banen, om han eller hun skal fylle rollen sin i tilstrekkelig grad.
Strukturen i et sosialt system består altså av rollene i systemet og forholdet mellom dem, av innholdet og oppgavene som rollene omfatter, og av de forventningene og reglene som er knyttet til rollene. Struktur betyr egentlig hvordan noe er bygd opp eller sammenføyd, og vi trenger detaljert kunnskap om strukturen dersom vi skal kunne beskrive et sosialt system.
Sosiale systemer ivaretar ulike funksjoner i samfunnet. En funksjon er en del av et sosialt system, som påvirker resten av systemet, og som er med på å opprettholde det. Læring og kunnskap er nok skolens funksjon, og for eksempel fengselstraff har både en individualpreventiv og allmennpreventiv funksjon; forhindre nye lovbrudd og ha en avskrekkende virkning på samfunnet for øvrig.
Sosialisering, rekruttering, produksjon og sosial kontroll
Sosiale systemer er avhengige av ulike faktorer for å kunne bestå som sosialt system. Alle sosiale systemer er avhengig av rekruttering for å kunne bestå. Det vil si rekruttering til de ulike rollene i systemet. En skole «rekrutterer» gjennom ansettelser av personale og inntak av elever. Videre krever et sosialt system en viss sosialisering. I en skole er sosialiseringsprosessen med på å opprettholde de ulike normene – både formelle og uformelle – som er forventet og ønsket. Gjennom sosialiseringsprosessen styres og kontrolleres også adferden til de ulike rollene i systemet. En skole har som mål å «produsere» kunnskap og læring, med tanke på de behov samfunnet har i arbeidslivet.
Sosial kontroll utøves også i sosiale systemer. Sosial kontroll utøves gjennom normer, både uformelle og formelle, som forteller hva som er ønskelig adferd fra individer. Ved en skole er det for eksempel skolereglementet som er en formell norm for elevenes adferd. Brudd på skolereglementet kan medføre sanksjoner av forskjellig art.
I samfunnet for øvrig vil for eksempel brudd på norsk lov medføre en sanksjon som straff i form av fengsel. Den sosiale kontrollen som utøves gjennom for eksempel lovverk, kan også kalles formell sosial kontroll.
Sosial kontroll er altså prosesser og mekanismer som et sosialt system tar i bruk for å få medlemmene i systemet til å oppføre seg på en måte som systemet regner for positivt, og sosial kontroll innebærer dermed at straff og belønning, eller trusler om straff og løfter om belønning, styrer vår oppførsel i gitte situasjoner.