Er virus levende?

Virus ligner ingen organismer som vi regner som levende. De tar ikke inn næring, har ingen metabolisme, vokser ikke og kan ikke bevege seg eller formere seg uten hjelp fra levende celler. De kan derimot reagere på omgivelsene.

Mikroskopbilde. — Bakteriofager som angriper E.coli-bakterie.

Science Photo Library, NTB scanpix

Når virus registrerer kontakt med celler, kan de lure og utnytte den invaderte vertscella. Virus kan også evolvere (utvikle seg) ved å ta opp nytt arvestoff fra sine vertsceller, og de må betraktes som en vinner når det gjelder å få spredd sine gener.

På en måte kan vi si at virus har stoffskifte og vekst (ved hjelp av sine vertsceller), og evne til reaksjon på omgivelsene – bare på andre måter enn andre organismer. Virus utfordrer derfor vårt syn på hva som er "kriterier for liv".

Oppbygning

Virus har en enkel struktur, men likevel stor variasjon i form og strategier. 5000 virustyper er genetisk kartlagt, men ennå regnes virus som det største uutforskede genetiske mangfoldet på jorda. Virus er minst av alle mikrober: 20–450 nm (1 nanometer er 10^-9 meter) og kun synlige i elektronmikroskop.

Noen virus har proteinkappe og membran

Virus er arvestoff omsluttet av en proteinkappe (kapsid), som danner en symmetrisk struktur.
Mange virus har også en beskyttende membran utenpå proteinkappen. Som hos dyreceller består membranen av et dobbelt lag av lipidmolekyler (fettstoffer) med innfelte glykoproteiner. Det er vertscellas membran som omslutter viruspartikkelen idet den forlater cella.

I senere tid har man funnet noen enda mindre virus som kalles viroider. Disse består kun av en kort kjede med nukleotider og har ikke proteinkappe.

Spesielle proteiner på virusets overflate fungerer som festeanordninger slik at viruset kan binde seg til celler som skal angripes.

Arvestoffet

Arvestoffet hos virus kan være sirkulært eller lineært og bestå av DNA eller RNA. Hos virus kan både RNA og DNA være enkelt- eller dobbelttrådet. Mange virus har et genom som kun består av fire til fem gener. Disse utgjør oppskriften på proteinkappen og de få enzymene som trengs for å lage kopier av arvestoffet. Andre virus har flere hundre gener. Når virus formerer seg, får de ofte med fragmenter av vertscellas arvestoff, og de øker dermed sitt genetiske mangfold.

Tegning av virus som kommer gjennom cellemembranen. — HIV-virus frigjøres fra cellemembranen hos en T-lymfocytt

Science Photo Library, NTB scanpix

Noen virus har også enzymer som kan fungere som starthjelp når de kommer inn i celler. Siden , som hiv-viruset, har RNA som arvestoff, må RNA oversettes til DNA før det kan kobles sammen med vertscellas DNA. Retrovirus bringer derfor med seg enzymet revers transkriptase (”baklengs omskrivningsenzym”), som oversetter RNA til DNA i vertscellen.