Historikk

Det produseres en god del vin i flere østeuropeiske land, og tradisjonen er gammel. Funn som er blitt gjort, viser at det har blitt dyrket vin i 3000–5000 år i disse områdene. Men under kommunisttida skjedde det ingen utvikling, så produksjonen var stort sett svært umoderne. Noen unntak var det i Ungarn og det tidligere Jugoslavia, som var mer vestorientert. Ellers produseres det vin i Bulgaria, Romania, Moldova, Ukraina og Georgia. Når det gjelder de fire siste landene, brukes vinen stort sett i øst.

Bulgaria har etter hvert opparbeidet et forholdsvis bra og stabilt utvalg i Vinmonopolets lister, særlig av rødvin. Kvaliteten er stort sett god i forhold til pris, noe som så avgjort er gunstig. Det brukes både franske og lokale druer, også i blanding. Landet deles inn i fem regioner og har en vinlov med to kvalitetsinndelinger.

Vinlov

DGO

DGO er viner med geografisk tilknytning og kan omfatte en region, et distrikt eller en by. Som i Vest-Europa er det strengere krav jo mindre område.

Controliran

Dette er den høyeste kvaliteten, og kriteriene omfatter blant annet spesifiserte druetyper dyrket i bestemte områder.

Den nordvestre regionen

Den største regionen er den nordvestre, med over en tredjedel av landets produksjon. Her finner vi blant annet Pleven og Suhindol, som vi kjenner godt i Norge. Det er kanskje først og fremst Cabernet Sauvignon-vinene som har gjort det bra, men også Merlot, gjerne i blanding med lokale Gamza.

Østregionen

Østregionen strekker seg ut mot Svartehavet og Bulgarias nest største by Varna. Regionen omfatter Preslav og Sjumen og er nest størst, med litt under en tredjedel av landets produksjon. Det produseres brukbare hvitviner av Chardonnay og Riesling pluss en del andre lokale og utenlandske druer. Særlig chardonnayvinene har oppnådd anerkjennelse.

Den sørlige regionen

Den sørlige regionen strekker seg ned mot grensen til Hellas og er den tredje største. Her finner vi Plovdiv med Stambolovo og Asenovgrad, som begge har hatt viner i Vinmonopolets lister. I tillegg til ovennevnte rødvinsdruer dyrkes den lokale Mavrud. Den gir en kraftig vin med stort lagringspotensial.

Til mat

Cabernet Sauvignon

Cabernet Sauvignon-vinene kan ha litt krydret eikepreg, så de går også til litt kraftigere mat enn okse og lam.

Merlot og Gamza

Disse druene gir en bløt, rund vin med litt krydder, som passer til lyst kjøtt, lam, ost og buffé.

Mavrud

Viner som er laget på Mavrud-druer, går til storfe, vilt og gryteretter.

Siden har flyttet, men du kan finne den her: