Når vi mennesker føler smerte, er dette et av kroppens varslingssystem for å informere oss om at noe er galt. Smerte skal derfor tas alvorlig
Smerte heter pain på engelsk. Ordet pain kommer fra det latinske ordet poena som betyr lidelse eller straff. Det er et munnhell som sier at ”man får som fortjent”, og i eldre tider var det en oppfatning at smerte var et resultat av uakseptabel adferd. Først rundt år 1660 ble smertefølelsen satt i sammenheng med kroppsfunksjonene.
Å kunne føle smerte er viktig. Uten evne til å føle smerte vil mennesker ikke kunne oppdage sykdom og skade. Smerten skal beskytte oss mot mulige farer. Når vi for eksempel kommer nær den varme kokeplaten med fingeren, er det smertefølelsen som får oss til å trekke hånden tilbake umiddelbart.
Smerte defineres som en ubehagelig, sensorisk og følelsesmessig opplevelse som er knyttet til truende vevsødeleggelse. Det er ingen logisk sammenheng mellom størrelsen på vevsskaden og intensiteten av smerte. Liten vevsskade kan gi mye smerte. For eksempel vil en nyrestein føre til en stor smerte uten at den forårsaker stor vevsødeleggelse.
Ikke all smerte er et signal om kroppslig skade. Sorg kan for eksempel gi smerte. Smerteopplevelsen består av to deler:
- En fysisk (sensorisk) del: Her registreres hvor smerten er, hvor sterk den er, og smertetypen. Smerteterskelen er knyttet til den fysiske delen. Den er lik hos alle mennesker.
- En følelsesmessig (emosjonell) del: Her registreres ubehaget, og det medfører trang til flukt fra det som forårsaker smerten. Smertetoleransen er knyttet til den følelsesmessige delen. Smertetoleransen er personavhengig.
Smertefysiologi
I kroppen finnes spesielle nerver som leder inntrykk av smerte til hjernen. Når en person slipper en murstein på stortåen, vil nerveimpulsen fra stortåen ledes gjennom den forlengede marg i ryggmargen. Nerveimpulsen vil der påvirke det autonome nervesystemet slik at blodtrykk, puls og respirasjonsfrekvens øker. Nerveimpulsen passerer så talamus hvor det skjer en beskrivelse av smerteimpulsen. Deretter sendes nerveimpulsen videre til det sensoriske senteret i hjernebarken. Her skjer den endelige registreringen av smerte. Da først blir personen oppmerksom på at det er smerte i stortåen.
Sentralnervesystemet danner endorfiner (naturlig morfin). Endorfiner medvirker til at smerten avtar før den når storhjernen.
Smerteopplevelsen
Det finnes ikke noe smertesenter hos mennesket. Smerte er ingen sans, men en opplevelse.
Smerten uttrykkes på ulike måter. Dette gjør det vanskelig for helsefagarbeideren å tolke hvilken grad av smerteopplevelse pasienten har.
Smerteopplevelsen og måten smerten uttrykkes på vil kunne påvirkes av
- sosial og kulturell bakgrunn
- det fysiske miljøet
- fysiologiske forhold
- kunnskap, informasjon og motivasjon
- sinnstemning og livssituasjon
- omgivelsenes holdninger og reaksjoner
- smertens kvalitet
Inndeling av smerter
| TYPE SMERTE: | KJENNETEGN:TYPE SMERTE: | INNDELES I: |
| Akutt smerte | Kortvarig smerte som er intens. Varsel på nylig oppstått sykdom. | Smerte som varslingssignal (eks. hjerteinfarkt) Residiverende smerte (eks. migrene, senebetennelser) |
| Kronisk smerte | Smerter som vedvarer ved kronisk sykdom, eller utover vanlig tilhelingstid. | Fysisk smerte (eks. ryggsmerter) Nevrogen smerte (smerte som er oppstått pga. skade i nerve og/eller nervefibre, for eksempel amputasjonssmerter) Psykogen smerte (smerte som har oppstått uten fysisk eller nevrogen årsak. Psykologiske og psykiatriske faktorer er årsak til smertene.) |
| Kronisk smerte-syndrom | Smerte som kan ha startet med kjent fysisk eller nevrogen årsak. Anamnese, medisinske eller fysiologiske undersøkelser gir ikke forklaring på pasientens beskrivelse av smerten og graden av invaliditet. Smertene forårsaker økende fysisk og psykososial invaliditet. | Herunder somatoforme lidelser (http://www.snl.no/somatoforme_lidelser). |
Smerte - en subjektiv opplevelse
Smerte er hva som helst som pasienten sier at det er, og oppstår når pasienten sier at den gjør det. Bare den som opplever smerten, kan beskrive hvordan den føles, hvor intens den er, og hvor lenge den varer. Beskrivelsen blir imidlertid ofte ufullstendig fordi smerteopplevelsen rommer mer enn det som kan sies med ord. Selv om pasienten forsøker å formidle det han føler rundt smerten, er han alene med følelsen. Derfor er det en dyp ensomhet i smerteopplevelsen. Hvis den beskrivelsen pasienten gir av smerten ikke oppfattes som pålitelig av helsepersonell, forsterkes følelsen av ensomhet, hjelpeløshet og følelse av å være forlatt av andre.
Kartlegging av smerte
Når en pasient gir uttrykk for smerte, må smerten kartlegges. Helsefagarbeideren kan benytte følgende spørsmål i kartleggingen:
- Hvor sitter smerten?
- Stråler smerten ut noe sted?
- Hvordan kjennes smerten ut? (verkende, brennende, stikkende, jagende, murrende, krampeliknende, kriblende)
- Er smerten konstant eller kommer den takvis?
- Sitter smerten på samme sted eller flytter den på seg?
- Hvor sterk er smerten på en skala fra en til ti? (Ytterpunktene er null (ingen smerte) og ti (maksimal smerte).)
- Utløses smerten av noe spesielt? (mat, bevegelser, stress, trening)
- Er det noen effekt av smertelindrende tiltak?
Observasjon av smerte
- Kroppsholdning og bevegelse: Pasienter med smerter beveger seg gjerne forsiktig, trekker opp skuldrene og har et redusert aktivitetsnivå. Ofte holder pasienten seg på det stedet som gjør vondt.
- Øyne og ansiktsutrykk: Smerte kan gi et dratt ansikt, og pasienten kan se sliten ut. Øynene er gjerne matte.
- Huden: Den kan bli blek og klam.
- Respirasjon: Ved smerte vil respirasjonsfrekvensen kunne øke.
- Puls og blodtrykk: Disse verdiene øker ved smerter.
- Følgetilstander som kvalme/brekninger, nedsatt allmenntilstand, angst, depresjon, asosial adferd, irritabilitet, søvnproblemer, uro og rastløshet.
Smertelindring
- Medikamenter: Smertestillende medikamenter (analgetika) fjerner symptomer, men helbreder ikke. Det finnes mange ulike typer smertelindrende medikamenter. Opioider (morfin og morfinliknende stoffer) brukes ved sterke smerter. Svakere medikamenter er paracetamol og ibuprofen. Smertestillende medikamenter kan gis både IV, IM, per os, rektalt og som plaster. Pasienter med sterke smerter kan få smertelindring gjennom epiduralkateter eller smertepumpe. Helsefagarbeideren skal observere virkning og eventuelle bivirkninger av medisiner.
- Is: Behandling med ispakninger kan lindre smerte blant annet fordi det demper betennelsessymptomer og reduserer hevelse.
- Varme: Ved smerter er det mange som har nytte av varmetilførsel via for eksempel varmeflaske. Varme skal ikke benyttes ved betennelsestilstander fordi dette vil kunne forsterke betennelsesreaksjonen.
- Holde smertestedet i ro: Dersom akutt smerte tiltar ved bevegelse, kan det være smertelindrende å holde smertestedet i ro ved for eksempel å stabilisere.
- Heve smertestedet: Dersom smerten oppstår i ben eller armer, kan det være hensiktsmessig å heve smertestedet over hjertehøyde. Da vil hevelsen reduseres, og smerten avtar.
- TNS: Ulike nervebaner i kroppen stimuleres ved å plassere to eller flere overflateelektroder på bestemte steder på kroppen for å oppnå smertelindring.
- Aktivitet: Når pasienten er i aktivitet, utskilles endorfiner – kroppens eget naturlige smertestillende middel.
- Massasje: Trykk og berøring kan minske smerter.