Hopp til innhold

Fagstoff

Praktiske råd

«Når du kommer til et land, bør du spørre om skikkene», sa den kinesiske vismannen Konfucius til sine disipler. Et godt norsk uttrykk er «å stikke fingeren i jorden der du kommer». Det gjelder både innenlands og utenlands, i møte med norske og utenlandske kulturer eller subkulturer.
Kulturmøte. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Bli kjent med den andre og deg selv

Dersom vi planlegger å flytte til et annet land, til en ny by eller bygd, eller skifte skole, søke jobb eller forventer å møte en ny kulturell setting på en eller annen måte, er det flere ting vi kan gjøre for å forberede oss. En god måte å bygge opp en meningsfylt kommunikasjon på er å bli kjent med representanter for den andre gruppa. Det kan gjøres på flere måter.

Det beste ville være å flytte til og bo i den andre gruppa og leve mest sammen med de andre over kortere eller lengre tid. Slik kan en bli kjent med de nye menneskene og deres skikker og måter å leve på og gjøre ting på.

Selv om denne løsningen sikkert er den beste, er det ikke alltid mulig å gjennomføre den. Men man kan også forberede seg ved å søke opplysninger fra slike kilder som kan fortelle om de andre menneskenes levemåter.

Kilder til informasjon

Medier som bøker, film, fjernsyn og internett kan formidle mange opplysninger og innsikt i fremmede forhold, andre tankemønstre og tradisjoner.

For eksempel er lokal skjønnlitteratur (eventuelt i oversettelse) et utmerket hjelpemiddel for å lære om hvilke kulturstrømninger som gjør seg gjeldende i den andre gruppa. Vi må imidlertid være klar over at de som har laget boka, filmen eller hva det nå er, beskriver tingene slik de ser det eller vil at vi skal se det. Det kan derfor lønne seg å være kritisk, slik at vi ikke automatisk overtar andres stereotypier og fordommer.

Andre mennesker som har vært i nærkontakt med det andre kulturelle miljøet, kan gi mange nyttige opplysninger. Men også her bør vi være kritiske og åpne for at våre informanter kan ha tatt feil, eller at de representerer en bestemt klasse eller gruppe som ikke er representativ for miljøet.

Enkelte organisasjoner eller bedrifter gir opplæring i form av kurs om interkulturell kommunikasjon for sine utsendinger og familiene deres. Det kan være mange tips og erfaringer å få med seg fra slike opplegg. Mer kulturspesifikke innføringer om land, folk og religion kan også være nyttig.

Hva bør vi vite om andre?

Dette er spørsmål vi bør stille oss:

  • Hvordan ser menneskene på seg selv og sine omgivelser?
  • Hvordan lever de livene sine?
  • Hvilke tradisjoner har de i familien og i gruppa?
  • Hvilke verbale og ikke-verbale koder bør vi kjenne?
  • Hvor åpne og direkte er menneskene i kommunikasjonen?
  • Hvordan ser de på fremmede?
  • Hvilke stereotypier har de om oss?
  • Hvor går toleransegrensene i de kulturelle strømningene som finnes?
  • Hva skjer hvis vi ikke følger reglene?

Det er et godt råd å søke hjelp hos kulturelle rådgivere – folk vi har tillit til, og som har tillit til oss, i den kulturelle konteksten vi kommer til. Dersom det personlige forholdet først er etablert, vil mange synes at det er en glede å hjelpe oss ut av en vanskelig situasjon.

Hva bør vi vite om oss selv?

Møtet med andre mennesker gjør også at vi blir mer kjent med oss selv. Vi utfordres og må stille spørsmål til oss selv og til ting vi har tatt som en selvfølge. Hvem er vi, og hva står vi for? Det kan være like viktig som å bli kjent med den andre.

Spørsmål til oss selv kan være slike som disse:

  • Hvilke stereotypier har jeg om de andre?
  • Hvilke stereotypier må jeg forandre?
  • Hvordan reagerer jeg i møte med fremmede og ukjente livsformer?
  • Har jeg fordommer? Kan jeg gjøre noe med dem?
  • Hvilke verdier vil jeg prioritere i mitt liv?
  • Hvor går grensen for det jeg vil akseptere hos meg selv, i mitt hus?
  • Er det noe jeg må jobbe med når det gjelder meg selv og mine holdninger?
CC BY-NC-SASkrevet av Øyvind Dahl. Rettighetshaver: NRK
Sist faglig oppdatert 13.12.2018

Læringsressurser

Kulturelle særtrekk