Samtidig har mange store bedrifter flyttet mye av det som er typiske manuelle arbeidsoppgaver, til land i sør og øst, der arbeidskraften er billigere. Det har med andre ord skjedd en arbeidsdeling, der mye av industriproduksjonen som før foregikk i Vesten, nå er flyttet til framvoksende økonomier som Kina og India. I Vesten er innslaget av høyteknologiske og tjenesteytende næringer blitt stadig større.
I mange av de vestlige landene har ikke tilbudet av høyt utdannet arbeidskraft økt i takt med den økte etterspørselen etter denne typen arbeidskraft, noe som har ført til større forskjeller i arbeidsledighet og lønn mellom ulike utdanningsgrupper. Dette ser imidlertid ikke ut til å gjelde Norge, der lønnsforskjellene har vært relativt stabile de siste årene. Gratis høyere utdanning har ført til at det er mange som tar utdanning utover videregående skole her i landet. Tilbudet av høyt utdannet arbeidskraft har dermed trolig økt mer hos oss enn i andre land, i takt med den økte etterspørselen etter denne typen arbeidskraft.
Langsiktige behov for arbeidskraft
Etterspørselen etter høyt utdannet arbeidskraft vil trolig fortsette å øke fram mot 2030, ifølge en analyse utført av Statistisk sentralbyrå.[1] Framskrivingene er svært usikre, men det er likevel noen utviklingstrekk vi kan slå fast med ganske stor grad av sikkerhet. Det gjelder særlig den demografiske utviklingen, som dreier seg om størrelsen på befolkningen og hvordan den er sammensatt aldersmessig. Vi kommer til å ha stadig flere eldre i befolkningen. Antallet yrkesaktive per pensjonist vil trolig gå ned fra 2,6 i 2016 til 1,6 i 2050.
Flere eldre i befolkningen vil føre til at behovet for helsetjenester og sykehjemsplasser blir større i årene framover. Da vil etterspørselen etter dem som har utdanning innenfor helse- og omsorgsfag, øke. Sysselsettingsveksten blir sannsynligvis særlig sterk for denne typen arbeidskraft og for arbeidskraft med utdanning på bachelornivå innenfor økonomi og administrasjon fram mot 2030, ifølge Statistisk sentralbyrå. Framskrivingen viser for øvrig at utviklingen med økende etterspørsel etter arbeidere med utdanning på høgskole- og universitetsnivå, og fra yrkesfaglige utdanningsprogrammer på videregående skole, vil fortsette i hele framskrivingsperioden. I 2030 vil etter beregningene 18 prosent av befolkningen ha kun grunnskole eller grunnkurs fra videregående skole, mot 27 prosent i 2007.