Norge for nordmenn. Tagging. — Sara Johannessen, NTB scanpix

Hva er fordommer?

Fordommer er holdninger eller oppfatninger som ofte er basert på mangelfull eller feil kunnskap. Det vil si at dersom vi er fordomsfulle, har vi negative holdninger til for eksempel ideer, steder eller i verste fall andre personer og menneskegrupper. Da kan fordommene våre føre til at vi diskriminerer andre, fordi vi er negative i utgangspunktet.

Holdninger gjennom sosialisering?

Nettopp fordi fordommer er basert på følelser, er det vanskelig å innse at vi er fordomsfulle. Og hvor går grensen mellom normal kritisk sans og det å ha fordommer?

Svaret er ikke enkelt. Holdninger og oppfatninger dannes gjennom sosialisering. De skapes ved at vi formes til individer med egne verdier og holdninger. Fordommer er dermed noe som blir overført gjennom sosialisering, altså at forestillinger eller holdninger blir overført mellom mennesker. Det innebærer også at grupper av mennesker kan ha holdninger eller oppfatninger som er fordomsfulle. Noen kan være mer skeptiske til, eller også frykte, andre kulturer eller folkeslag, eller de kan ha fordommer knyttet til kjønn. Det vi kan si, er at mens kritisk sans bygger på kunnskap, bygger fordommer på antakelser.

Murvegg med en tagget tekst som sier Partysvensker; go home! Foto. — «Partysvensker» er en humoristisk og kanskje litt nedsettende betegnelse på unge, festglade svensker som arbeider i Norge.
Eirik Yven

Hvordan lever fordommene videre?

Hvordan kan vi bli bevisst våre holdninger til, eller oppfatninger om, mennesker fra andre kulturer eller folkegrupper? Ofte er det ikke så lett å vite når vi bare er samfunnskritiske, og når vi baserer holdningene våre på manglende fakta, feil kunnskap eller et negativt syn på andre. Kanskje kan vi avdekke våre egne fordommer ved å tenke igjennom hvilke holdninger vi har til mennesker vi møter, eller saker vi leser om i mediene?

Holdninger som er negative overfor spesielle grupper, forklares ofte med ordet fremmedfrykt. I noen tilfeller kan vi unnskylde oss med at det ikke er så lett å kontrollere om de kjennetegnene vi knytter til ulike menneskegrupper, er riktige eller ikke.

Hva folk har fordommer mot eller fremmedfrykt knyttet til, varierer. Noen har fordommer mot kristne, strebere på skolen, narkomane, homofile eller kanskje fotballspillere. Som nevnt er fordommer og fremmedfrykt ofte tett knyttet til følelsene våre. Vi må derfor utfordre oss selv til å tenke igjennom hvorfor vi føler akkurat det vi føler. Det er ingen liten oppgave.

Fordommer – rangering av mennesker?

Fordommer representerer et hierarki som rangerer mennesker og grupper av mennesker i forhold til hverandre. De bestemmer hva eller hvem vi mener er bra, og hva eller hvem vi mener er mindre bra. Enkelte innvandrergrupper sliter med å få relevante jobber selv om de er godt kvalifisert.

I en europeisk studie der norske forskere deltok, undersøkte de hvorvidt navn og etnisitet hadde noe å si for om man ble kalt inn til jobbintervju eller ikke. I Norge ble det sendt ut fiktive søknader med to norske navn og to pakistanske navn. Ellers var bakgrunn og utdanning likt. Det viste seg at det var lavere sjanse for at søknadene med pakistanske navn ble kalt inn til intervju, noe som også gjenspeiles i annen forskning.

To jenter med hijab og to jenter som går på Karl Johan arm i arm. Kollasj av to foto. — Thomas Brun, NTB, Maskot

Pileberg, S. (2019). Norske bedrifter velger bort religiøse jobbsøkere. Oslo: Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

Hva er fordommer?

Holdninger gjennom sosialisering?

Hvordan lever fordommene videre?

Fordommer – rangering av mennesker?

Regler for bruk av bildet:

Regler for bruk av bildet:

Regler for bruk av bildet:

Siden har flyttet, men du kan finne den her: