«Det ligger et fjell i det indre av Newfoundland, det heter Halfway Mountain. Det rager opp i et nokså plant skogland og synes derfor kanskje høyere enn det er. Jeg har vært rundt det på jakttur, og da la jeg merke til hvordan et slikt fjell er blitt noe annet hver gang en har beveget seg bare et lite stykke. Du kan få tusen beskrivelser av Halfway Mountain, og alle er like riktige. Jeg kjenner en sterk trang til å si deg dette nu, at fjellet er stort, og det er mangesidet, men den som lå i lenker på jorden så bare Halfway Mountain fra det stedet der han lå.»
(Fra: En flyktning krysser sitt spor av Aksel Sandemose)
Meninger og kunnskap om samfunnet
Hver eneste dag, og i nesten alle sosiale sammenhenger, enten det er på fjernsynet, ved kafébordet, på skolen, på arbeidsplassen eller i hjemmet, blir samfunnsforhold og samfunnsproblemer diskutert og debattert. Nesten alle mennesker har meninger om og holdninger til ulike samfunnsproblemer og samfunnsforhold. Eksempler på slike diskusjonstemaer kan være alt fra krigs- og konfliktsituasjoner i andre land til skattespørsmål eller innvandringsproblematikk i Norge, eller skolenedleggelser og mangel på fritidstilbud for ungdom i lokalsamfunnet.
Noen av dem som diskuterer disse spørsmålene, har åpenbart større kunnskap enn andre, men det er ikke nødvendigvis slik at kunnskapen styrer engasjementet og overbevisningen. Meninger om og holdninger til samfunnsspørsmål og samfunnsforhold er ofte ikke basert på kunnskap om temaene, men like gjerne på forutinntatthet eller på ideologiske oppfatninger om hvordan forholdene er eller bør være.
Samfunnsforskere skaffer seg kunnskap om samfunnet gjennom systematisk bruk av vitenskapelige arbeidsmetoder når de studerer samfunnsforhold. De prøver bevisst, og så langt det er mulig, å være objektive i arbeidet og ikke la seg påvirke av sine egne oppfatninger og holdninger. Samfunnsvitenskapelige forskningsarbeider blir publisert i offentlige utredninger eller i interne rapporter i forskningsmiljøene.
Det er bare i sjeldne tilfeller at den kunnskapen samfunnsforskerne har om samfunnet, når direkte ut til «folk på gata». Norske innbyggere får det meste av sin kunnskap om samfunnsforholdene gjennom skole, massemedia, diskusjon på arbeidsplassen eller i hjemmet. Og da har kunnskapen og informasjonen fra samfunnsforskerne blitt tolket og forklart gjennom flere ulike «filtre», og oppfatninger kan ha blitt lagt til og trukket fra. Noen samfunnsforhold, spesielt lokale forhold, blir kanskje aldri systematisk studert av en samfunnsforsker. Oppfatninger om disse forholdene blir derfor ofte dannet gjennom innbyggernes egne observasjoner av forhold og fenomener – altså observasjoner som nesten aldri er systematiske og objektive.
Dette gjør at eksakt kunnskap om samfunnsforhold er vanskelig å oppnå. Kanskje er det ofte slik som når jegeren går rundt Halfway Mountain: Fjellet forandret seg litt for hver gang han har gått et stykke. Og dersom man aldri forsøker å se et samfunnsspørsmål eller samfunnsforhold fra flere sider, da blir det som om man ligger lenket til jorden – man ser fjellet fra bare én side.
Tabellen viser et utvalg forskningsprosjekter ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo våren 2016.
| Forskningsprosjekt | Om prosjektet |
|---|---|
| Barn som vitner | Prosjektets formål er tosidig. Det er viktig å få bedre kunnskap om barns hukommelse av traumatiske hendelser. Det er også viktig å få undersøkt hvilke intervjustrategier som er virksomme for å få fram disse minnene, og hvilke strategier som er dysfunksjonelle og leder til feil. |
| Nettverk, kontroll og læring – bedre håndtering av komplekse samfunnsproblemer | I dette prosjektet rettes oppmerksomheten særlig mot fysisk planlegging, bosetting av flyktninger og regional forskning og utvikling (FoU). Beslutnings-, implementerings- og læringsprosesser på disse områdene er krevende, for det første fordi problemene er sammensatte, vanskelig å definere og ikke entydig løsbare. For det andre skaper et sektorisert og desentralisert styringssystem utfordringer. |
| UNFAIR – Hvordan kan vi minske ulikhet i samfunnet? | UNFAIR er et samarbeidsprosjekt mellom FNs økonomiske kommisjon for Latin-Amerika (ECLAC) og Universitetet i Oslo. Bakgrunnen for prosjektet er den historiske nedgangen i inntektsforskjeller i Latin-Amerika og ECLACs nyeste forskning på faktorene som har ført til denne reduksjonen av ulikhet. |
| Forståelse av følelsesuttrykk hos barn på tvers av kulturer | Barns forståelse av menneskelige følelser er blitt studert de siste 30 årene. Få prosjekter har imidlertid undersøkt hvilken betydning kultur har for forståelse av følelser. Bedre kunnskap kan medvirke til identifisering av vesentlige sosiale og kulturelle faktorer som påvirker barns emosjonsforståelse, og utvikle intervensjonsprogrammer for å fremme en slik forståelse i skolen. |