Hopp til innhold

Fagartikkel

Matmerking

I desember 2014 ble det innført nye merkeregler for næringsmidler i Norge og EU. Regelverket omfatter alle som selger, leverer eller serverer mat til sluttforbruker. Dette regelverket skal gjøre det enklere å lese og forstå hva maten inneholder.

LK20LK06
En dame som spiser en peanøtt. Foto.
Meny med informasjon om allergeninnholdet i tre retter. Illustrasjon.

Eksempel på en meny med allergenmerking

Merking av allergener i uemballert mat

Kravene om allergimerking av mat har stor betydning for restaurant- og matbransjen. De må informere om innhold av 14 ulike allergener i all uemballert mat. Merkingen skal være synlig for kundene slik at de slipper å spørre betjeningen.

Informasjonen kan gis i menyen, på plakat eller på skilt slik at det ikke er til å misforstå. Selger er ansvarlig for at informasjonen om allergener er korrekt. Enkelte personer er veldig allergiske, og de må kunne stole på at det blir gitt riktig informasjon.

Produkter som tydelig viser at de er et allergen, for eksempel melk, er unntatt fra regelverket om allergenmerking.

Andre krav til merkingen

På emballerte produkter skal merkingen være lett leselig. Skriftstørrelsen skal være minst 1,2 mm høy, men kan gå ned til 0,9 mm hvis emballasjen er mindre enn 80 cm2. Informasjonen om allergener skal være skrevet med fet eller kursiv skrift. I Norge skal merkingen være skrevet på norsk eller et språk som ligner på norsk.

En pølsepakke med forklaringer til de ulike delene av merkingen på etiketten. Illustrasjon.

På emballerte produkter skal merkingen være lett leselig. I Norge skal merkingen være skrevet på norsk eller et språk som ligner på norsk.

Opprinnelse

Alle kjøttprodukter skal merkes med dyresort. Produkter som er laget i Norge og har fått norsk opprinnelsesmerke, men har brukt utenlandske hovedråvarer, skal merkes med opprinnelsesland for hovedråvaren. Et eksempel kan være at blåbær blir plukket i Sverige, mens syltetøyet lages i Norge.

Opprinnelsesland skal alltid oppgis hvis det er tilfeller som kan villede forbruker om næringsmiddelets opprinnelse.

Andre regler

Det skal være konkret og tydelig merket hva produktet inneholder. Samlebetegnelser er ikke lenger tillatt. Det er ikke tillatt å skrive "vegetabilsk olje" i ingredienslisten, det skal stå hvilken type olje som er brukt.

Kjøtt- og fiskeprodukter som kan gi feil inntrykk slik at kjøper tror at det er et stykke helt kjøtt, må merkes med "sammensatte stykker av fisk/kjøtt".

Frosset kjøtt og frosne, uforedlede fiskeprodukter skal alltid være merket med innfrysningsdato.

Imitasjonsprodukter: Hvis ost er produsert av noe annet enn melk, skal dette oppgis, og varen kan ikke merkes med "ost". Pølser som er tilsatt soyaprotein, skal tydelig merkes med at varen er tilsatt soya.

Hvis det er tilsatt mer enn 5 prosent vann i kjøttstykker, skal dette oppgis i tilknytning til betegnelsen.

Når man selger varer på nettet, skal opplysninger om produktet ligge tilgjengelig til salget er avsluttet.

Næringsdeklarasjon

Energiinnholdet i varen skal angis, samt at det skal oppgis hvor store mengder av protein, fett og karbohydrat varen inneholder. Mettet fett er den eneste fettsyren som regelverket sier skal merkes.

Obligatorisk

Alle produkter som inneholder natrium, skal merkes med saltinnhold. Produkter skal merkes med "salt", og ikke natrium.

Beregning av saltinnhold i maten:

Natrium · 2,5 gir total saltmengde i maten.

Frivillig

Opplysninger om flerumettet og enumettet fett, stivelse og kostfiber, vitaminer og mineraler (hvis de ikke er til stede i store mengder) er frivillig.

Det skal alltid angis når matvarer inneholder noen av disse råstoffene:
  • korn som inneholder gluten

  • skalldyr

  • egg

  • fisk

  • peanøtter

  • soyabønner

  • melk

  • nøtter

  • selleri

  • sennep

  • sesamfrø

  • sulfitt

  • lupin

  • bløtdyr

Sist oppdatert 17.01.2019
Skrevet av Unni Kulhuset Granheim og Mattilsynet

Læringsressurser

Emballering og merking