Honning

Honningen smaker først og fremst søtt, men man kan også kjenne andre smaker som syre, bitterhet og umami.

• Sommerhonning er en mild og lys honningtype som er noe lysere enn lynghonning. Biene henter nektar fra blomstene til bringebær, blåbær, frukttrær, kløver og løvetann.
• Lynghonning er en mørkere og litt sterkere honningtype. Biene henter nektar fra røsslyng.

Biene lagrer honningen i voksceller i bikuben. For å få honningen ut av vokscellen bruker man en sentrifuge, slik at honningen slynges ut. Holdbarheten økes ved at honningen varmes opp mot 50 °C slik at noe av vannet fordamper.

• En god honning har en finkornet og smørlignende konsistens.
• Fastheten på honningen er avhengig av hvor mye vann det er i den.
• Noen typer honning er flytende, som akasiehonning, fordi den har et svært høyt innhold av fruktose. Flytende honning blir ikke produsert i Norge.

Honning kan brukes i ulike kaker, kjeks og desserter. I matlaging kan man benytte honning i marinader og dressinger. Sukker kan byttes ut med honning i de fleste retter.

1/2 dl honning tilsvarer 1 dl sukker.

Honning bør oppbevares i romtemperatur, og den er holdbar i mange år.

Honning inneholder i motsetning til sukker litt vitaminer, mineraler og aminosyrer. Det kan ellers finnes en del antioksidanter i honning, og da særlig i den typen som er mørkest. Innholdet av antioksidanter varierer, alt etter hvilke planter honningen er høstet fra.

Nyere forskning viser at honning er med på å styrke immunforsvaret og bidrar til en bedre helse.

Honning er vår eldste sukkerkilde, og det er funnet spor etter bruk av honning helt fra bronsealderen. I vikingtiden var det vanlig å lage mjød til drikke. I denne alkoholholdige drikken var honning en svært viktig ingrediens. I tillegg brukte man også honning i kaker og desserter.

Honning kan inneholde spor av bakterien Clostridium botulinum, og barn under ett år skal derfor ikke ha honning. De har ikke bakterier i tarmen som kan bryte ned denne bakterien.