Filmer som bygger på fiksjon, kalles spillefilm eller fiksjonsfilm. En dokumentarfilm formidler fakta. Et dokudrama er en faksjon – en mellomform mellom fiksjon og fakta.
Den norske filmregissøren Vibeke Løkkeberg har laget både spillefilmer og dokumentarfilmer.
Fakta og fiksjon
Også innen film er det vanlig å skille mellom fiksjon og fakta. Fiksjonsfilm kalles også spillefilm, mens film som handler om faktiske hendelser og personer, kalles dokumentarfilm.
Begrepet "dokumentar" (på engelsk "documentary") kan føres tilbake til det latinske "docere", som betyr å undervise eller belære. På engelsk er det også vanlig å snakke om "non-fiction film".
I en spillefilm er det som skjer, en konstruert hendelse. Skillet mellom dokumentarfilm og spillefilm er imidlertid ikke så lett å trekke, fordi sjangrene låner virkemidler fra hverandre. Hva som faktisk er fakta er nemlig vanskelig å bli enig om, og det er mange spillefilmer som er basert på faktiske opplysninger. Den norske storfilmen Ni liv er et godt eksempel på det.
Vi har også mellomformer der fakta og fiksjon blandes sammen til det som kalles faksjon. Et eksempel på faksjon er dokudrama.
Sannferdighet og objektivitet
Det er vanlig å omtale dokumentarfilm som noe som gjenspeiler virkeligheten, som noe objektivt og sannferdig. Målet er da å holde filmen fri for framstillinger basert på ideologi, moral, personlig smak eller politiske synspunkter.
Problemet er bare at det blir umulig å lage film uten å ta utgangspunkt i en forståelse av en situasjon. Dersom vi skal kreve streng objektivitet, er film gjengitt av et overvåkningskamera et eksempel. Men ingen vil kalle en videostrøm fra et overvåkningskamera for dokumentarfilm.
Den palestinske spillefilmen Paradise Now er basert på en fiktiv historie om to selvmordsbombere på Vestbredden. Er denne filmen mindre sann enn Dagsrevyen-reportasjen Uskyldige dør i Midtøsten eller dokumentarfilmen Gazas tårer ?