Hopp til innhold
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Filmmusikk

Film er en sammensatt medietekst som består av lyd og bilder. I en filmanalyse må du derfor fokusere på samspillet mellom det du ser, og det du hører.

Komponist John Erik Kaada forteller om sine filmmusikkfavoritter.

Musikk påvirker menneskesinnet

Film består av bilder og lyd. Vi skal se nærmere på noen av de funksjonene filmmusikken kan ha i samspillet med bilder.

En viktig tanke i barokken var at musikken kunne påvirke menneskesinnet ved at bestemte tonearter og melodilinjer kunne framkalle bestemte følelser. Dette har mange filmkomponister tatt med seg videre.

Musikken kan avgjøre hvorvidt en filmscene oppleves som skummel eller ikke fordi musikk og bilde påvirker hverandre gjensidig.

Se den kjente korridorscenen i filmen The Shining (YouTube.com).

I klippet ser du ser liten gutt som sykler rundt på trehjulssykkel i en hotellkorridor. Plutselig får han øye på to jenteskikkelser og blir trukket mot dem, samtidig som vi ser bilder av at gutten ligger blødende på gulvet. Er det bildene eller musikken som er skumlest? Og kan vi egentlig skille mellom musikk og bilde i en slik sammenheng?

Vi kan si at det oppstår et nytt tegnsystem i samspillet mellom bilde og musikk. I en analyse må vi derfor se på bilde og musikk i samspill.

Diegetisk og ikke-diegetisk musikk

Det er nyttig å skille mellom diegetisk og ikke-diegetisk lyd når man arbeider med musikk på film og TV.

  • Diegetisk lyd er lyd som er med i filmen, for eksempel dersom en av karakterene går rundt og synger på en sang.
  • Ikke-diegetisk er lyd som legges oppå filmen eller programmet, og som sier noe om hva vi skal føle og tenke.

Noen ganger kan den diegetiske lyden gå over til å bli ikke-diegetisk lyd, som vi ser eksempel på i filmen Kill Bill.

Se klippet her: Kill Bill (YouTube.com)

I dette klippet kommer en dame plystrende i en korridor, og vi har en diegetisk musikk, den er naturlig med i filmen. Etter hvert legges det på ikke-diegetisk musikk, og den diegetiske og den ikke-diegetiske musikken går over i hverandre. Melodien som først ble plystret, blir gradvis tatt over av blåserne og resten av orkesteret.

Doksal og paradoksal musikkbruk

Begrepene doksal og paradoksal kan si oss noe om hvilken fortellejobb musikken har i en film. Det doksale er det som er vanlig, ureflektert og gjerne klisjépreget, og vi finner det i mange underholdningsfilmer. Her er musikken en så naturlig del av filmen at vi knapt legger merke til den.

Fullt så vanlig er det ikke med paradoksal musikkbruk. Da kan musikken kommentere og/eller motsi bildene, og fortellemåten i filmen kan være drøftende og ironiserende. Et eksempel på dette finner vi i filmen Shindlers liste. Her får vi se nedslakting av mennesker, mens musikken som blir spilt, er et jødisk barnekor.[1]

Vi finner også et eksempel på dette i Apokalypse nå. Her er det en kjent helikopterscene der det utføres et angrep på vietnamesiske landsbyer til tonene av Richard Wagners «Valkyrierittet».

Ledemotiv

I Star Wars-filmene har Darth Vader sin «melodi», eller det vi kaller ledemotiv. Bruken av ledemotiv går tilbake til den tyske komponisten Richard Wagner (1813–1883). Han har inspirert mange filmkomponister. Et viktig virkemiddel i operaene hans er bruken av et ledemotiv, som er en melodi som knyttes til en bestemt person, ting eller situasjon.

Lytt til ledemotivet her: Star Wars (YouTube.com)

Referanse til tid og sted

I mange av dagens filmer bruker filmskaperne kjente og populære band eller tidligere kjent populærmusikk. Dermed kan publikum knytte filmen opp mot noe kjent, og bandets identitet blir en del av filmen.

Musikken kan også si noe om tid og sted, for eksempel ved at det brukes en kjent låt fra en bestemt tidsperiode. I Apokalypse nå blir en eksplosjon i et jungellandskap akkompagnert av The Doors-sangen The End. Dermed plasseres vi raskt i Vietnam i 60-årene.

Eldre musikk kan brukes i nye sammenhenger. I anslaget til Quentin Tarantinos film Inglorious Basterds blir for eksempel Ludvig van Beethovens pianostykke Für Elise spilt.

Musikk gir filmen rytme

Musikken kan også gi filmen en rytme, enten ved at den følger samme rytme som filmen, eller ved at den motsier rytmen. For eksempel kan en langsom scene ha en musikk som går i raskt tempo, eller omvendt. Slik får musikken en dramaturgisk rolle. Den kan bygge opp mot klimaks, understreke klimaks eller holde tilbake klimaks.[2]

  1. 1«Uhørt om film». Dybvik, Kjetil. 2009.
  2. 2«Filmmusikk - følelsesmessig fyll eller forteller?». Vik, Siss. 1997.
Sist oppdatert 19.02.2021
Skrevet av Marita Aksnes
Rettighetshaver: NRK

Læringsressurser

Analyse av medieuttrykk

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?

Læringssti

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Virkelighet eller speilbilde?

  • SubjectMaterialFagstoff

    Tolking av tegn

  • SubjectMaterialFagstoff

    Symboler

  • SubjectMaterialFagstoff

    Flagget som symbol i propaganda

  • SubjectMaterialFagstoff

    Farger som virkemiddel i bilder

  • SubjectMaterialFagstoff

    Huskeliste ved utforming av analyseoppgaver

  • SubjectMaterialFagstoff

    Bildeanalyse

  • SubjectMaterialFagstoff

    Filmanalysens hva og hvorfor

  • SubjectMaterialFagstoff

    Filmanalyse i tre steg

  • SubjectMaterialFagstoff

    Slik analyserer du et fjernsynsdrama

  • SubjectMaterialFagstoff

    Analyse av anslaget til Sin City del 1

  • SubjectMaterialFagstoff

    Analyse av anslaget til Sin City del 2

  • SubjectMaterialFagstoff

    Hvordan beskrive et nettsted

  • SubjectMaterialFagstoff

    Hvordan analysere et nettsted?

  • SubjectMaterialFagstoff

    Hva kjennetegner dataspill?

  • SubjectMaterialFagstoff

    Hvorfor spiller vi dataspill?

  • SubjectMaterialFagstoff

    Å vende tilbake: Karakterutvikling

  • SubjectMaterialFagstoff

    Adapsjon – fra bok til film

  • SubjectMaterialFagstoff

    Fortellerperspektiv i film

Oppgaver og aktiviteter

Kildemateriale