Begrepet animasjon kommer fra det latinske ordet animare, som betyr “å gi liv”.

Ulike teknikker og utstyr

De mest vanlige animasjonsteknikkene er tegnefilm, dukkefilm, cut-out og dataanimasjon. Utover dette finnes det en rekke eksperimentelle teknikker, som for eksempel sand, silhuett, skraping/tegning på film og pixillasjon.

Valg av utstyr og programvare er sentralt for hver produksjon. I dag er det mest vanlig å bruke dataprogrammer, der en kan forme og styre bilder og bevegelser uten stillbilder fra et kamera. Dette kalles for digital animasjon. Kostnadene på produksjoner av tegnefilm har derfor gått ned. En animatør kan tegne og ferdigstille scener innenfor et mye kortere tidsrom enn tidligere.

Vi skal se litt på hvilket utstyr som er vanlig å bruke innen de ulike digitale teknikkene.

Digital todimensjonal tegnefilm

Digital todimensjonal tegnefilm er basert på den tradisjonelle tegnefilmen, men i stedet for å tegne på papir tegnes hver enkelt-tegning for hånd direkte i et animasjonsprogram ved bruk av et digitalt tegnebrett.

De mest brukte animasjonsprogrammene for digital tegnefilm er:

Digital cut-out

Digital cut-out er basert på tradisjonell cut-out-teknikk. Teknikken ser du er brukt i filmen, Sinna Mann. Prinsippene er de samme – animasjonskarakterer bygges opp av bevegelige ledd og animeres i et program for digital cut-out-animasjon.

De mest vanlige programmene som brukes er:

Animasjon av 3D-objekter

Tradisjonell animasjon av 3D-objekter, for eksempel i dukkefilm, foregår oftest ved hjelp av stop-motion-teknikk.

Her er en video om hvordan du kan bruke ulike materialer med tradisjonell stop-motion-teknikk (varer i 2:54 minutter, og reklame kan forekomme).

Den digitale 3D-animasjonen, derimot, fremstilles i et dataprogram som er utviklet for å lage og bevege tredimensjonal datagrafikk. Gjenstanden som skal animeres, utformes som en 3D-modell med tekstur og farger. Deretter har man flere muligheter for å få gjenstanden til å bevege seg.

For å animere et menneske lager man først et skjelett som får egenskaper etter hva det skal være i stand til å gjøre. Da kan kroppen animeres ved at animatøren beveger på bein og armer, nesten som tradisjonell stop-motion-animasjon. Når scenen er ferdig, «rendres» den til video eller film.

De mest brukte programvarene er:

De første tegnefilmene

De første tegnefilmene ble tegnet for hånd på papir, og rentegnet med spesialpenner på gjennomsiktige celluloid-ark. Disse arkene ble deretter lagt over en stillestående bakgrunn og avbildet. Dette var en møysommelig og kostbar prosess med mange involverte i produksjonen. Walt Disney og Warner Brothers var blant pionerene.

Her er en video som viser animasjonsteknikk brukt mot slutten av 1930-årene. (Den er 4:56 minutter lang og starter på 1:16.)

I dag dominerer 3D-animasjonen den kommersielle animasjonsfilmproduksjonen, men du finner animasjonsfilmfestivaler i verden hvor både nye og etablerte regissører og animatører får vist frem alle typer animasjonsfilm.

Vil du lese mer:

Om animasjonsfilm på Store norske leksikon.

Siden har flyttet, men du kan finne den her: