Hopp til innhold

Fagartikkel

CMYK og spesialfarger i trykk

Fargene i design, prøver og det ferdige trykket eller produktet skal stemme overens. Når brukes spesialfarger, og hvorfor? Her får du en innføring i hvordan Pantone Matching-systemet fungerer.

LK20
Designer i arbeid på datamaskin. Foto.

Designer i arbeid med fargepalett på datamaskin.

Med spesialfarger mener vi i denne sammenhengen farger som er ferdigblandet før de trykkes på papiret. Spesialfargene settes ikke sammen av de fire fargene i CMYK, cyan (blå), magenta (rød), gul og svart.

CMYK

Fargefotografi som viser CMYK-fargetrykkene hver for seg og samlet. Foto.

Bilde av fargefotografi som viser CMYK-fargetrykkene hver for seg og samlet.

CMYK brukes på de fleste trykksaker, og kan som regel gi en ”trinnløs” og fullstendig fargegjengivelse. Men enkelte ganger kan du ha behov for farger som ligger utenfor fargerommet til CMYK. Da kan du bruke spesialfarger.

Når bruker vi spesialfarger?

Det kan være flere grunner til at du ønsker å bruke en spesialfarge, alene eller i tillegg til CMYK:

  • Fargen lar seg ikke blande med CMYK.
  • Det er viktig at fargen gjengis helt nøyaktig.
  • Du ønsker å bruke få (en til tre) trykkfarger.

Eksempler på farger som ikke kan blandes med CMYK er fluoriscerende (såkalt selvlysende) farger, metalliske farger som gull og bronse eller enkelte pastellfarger. Det kan være mange grunner til at du ønsker en nøyaktig fargegjengivelse på forskjellige flater. Logoer skal være nøyaktige, og vi bruker derfor spesialfarger i logodesign.

Coca Cola-logoen som eksempel

Coca-Cola skrevet på siden av en lastebil. Foto.

Se for deg en pall med Coca Cola der etikettene er trykket på forskjellige tidspunkter og kanskje i forskjellige trykkerier. Hvis de hadde vært trykket med CMYK-farger, hadde det blitt opp til hver enkelt trykkeri å vurdere om rødfargen er ”Coca Cola-rød” nok. De ville målt og sammenlignet rødfargen, men likevel kunne flaskene fått litt ulike rødnyanser – kanskje noen litt gulere eller mørkere i rødfargen enn de andre. Med spesialfarger slipper man denne utfordringen fordi fargen er ferdigblandet, nøyaktig etter en oppskrift, før den trykkes på underlaget.

Sterk rød farge. Foto.

Det kan også hende at det bare er behov for to farger i trykksaken din. Hvis vi bruker etikettene til Coca Cola som eksempel igjen, består de av to farger: svart og rødt (i tillegg til den hvite bakgrunnsfargen på papiret). I stedet for å bruke alle de fire CMYK-fargene til å blande disse to fargene, kan det være penger å spare på å bare bruke to trykkplater og to trykkverk med ferdige farger.

Pantone Matching System (PMS)

Pantone Matching System (PMS) er et standardisert fargereferansesystem. Det er oftest Pantonefarger som brukes som spesialfarger for trykk. Grunnen til at vi kaller det et fargereferansesystem og ikke et fargesystem, er at det består av fargevifter med trykte prøver av 1114 farger.

Fargevifte med rød-nyanser. Foto.

Pantone-viftene blir brukt til å beskrive farger nøyaktig.

Vi kan altså ikke blande en hvilken som helst farge, men må velge fra forhåndbestemte eksempler i fargeviftene. Disse selges sammen med oppskrifter på hvordan trykkeriet kan blande seg fram til de tilsvarende trykkfargene ut fra 15 utgangsfarger.

Norges flagg. Illustrasjon.

PMS-farger brukes ikke bare i logoer, men er en standard som brukes på mange områder for korrekt fargegjengivelse, for eksempel som referansesystem for farger i flagg. I det norske flagget skal benyttes PMS 032 U for rødfargen og PMS 281 U for blåfargen.

Prøv ut: Sjekk om du har programvare som lar deg bruke Pantonefarger. Se om du klarer å finne fargene i det irske flagget eller et annet flagg.



Sist oppdatert 10.07.2019
Skrevet av Ellen Johansen og Inger Gilje Sporaland

Læringsressurser

Grafisk design

Læringssti

Fagstoff

Oppgaver og aktiviteter