Hopp til innhold
TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

Oppgave

Bruk av levende bilder i propaganda

Levende bilder ble tidlig tatt i bruk i krigspropaganda. Propaganda blir brukt i krig for å mobilisere innbyggerne til kamp, og skaper fiendebilder det er lett å hate.

FooterHeaderIconFooter iconLK20FooterHeaderIconFooter iconLK06
Mann med offiserslue og frakk foran en gammel flymodell. Bildet har teksten "flyløytnant Hess, som seiret 17 ganger i luftkamp, har nå lidd heltedøden". Foto.

Bildet viser hvordan tyske Bild- und Filmamt framstilte den tyske flygeren og krigshelten Ernst Hess, som døde i første verdenskrig. Ganske snart fikk publikum se levende bilder fra slagmarken.

I juli 1916, under første verdenskrig, opprettet den tyske hærledelsen Bild- und Filmamt (forkortet til BUFA, "Bilde- og filmtjeneste"). BUFA fikk ansvar for propaganda rettet mot utlandet. Propaganda er bevisst manipulering av folks følelser og tanker for å få dem til å mene eller gjøre bestemte ting.

I 1917 ville general Erich Ludendorff, sjefen for den tyske generalstaben, oppnå det han omtalte som "det største ettertrykket". Han lanserte ideen om å starte et tilsynelatende nøytralt filmselskap som skulle formidle propagandabudskap fra den tyske stat og regjering. Dette selskapet fikk navnet Universum Film Aktiengesellschaft (UFA).

Snart var filmkameraet med overalt der tyske tropper rykket fram.

Se klipp på YouTube: Germany's Official World War

To middelaldrende menn i militæruniform sitter i et rom og studerer kart. Maleri.

Den tyske generalfeltmarskalken Paul von Hindenburg (t.v.) og general Erich Ludendorff (t.h.) diskuterer krigsstrategi under første verdenskrig. Bildet er malt av Hugo Vogel (1855–1934).

Oppgave 1

  1. I juli 1917 skrev Ludendorff følgende i et brev til det tyske krigsministeriet:

    Krigen har vist bildenes og filmens overlegne makt som opplysnings- og påvirkningsmiddel. Dessverre har våre fiender utnyttet sitt forsprang på dette feltet så grundig at stor skade har oppstått for oss … Filmen kommer heller ikke i den fortsatte krigssituasjonen til å tape sin veldige betydning som militærpolitisk påvirkningsmiddel. Nettopp av denne grunn er det ubetinget nødvendig, av hensyn til en lykkelig utgang på krigen, at filmen må få virke med det største ettertrykk overalt der tysk påvirkning fortsatt er mulig.

    General Ludendorffs brev om opprettelsen av UFA gjenspeiler troen på at levende bilder har særlig sterk påvirkningskraft. Finn flere eksempler fra ulike tidsepoker på at filmmediet har blitt tillagt slike egenskaper.

  2. Hvorfor tror du filmmediet har blitt ansett som særlig viktig av makthavere i autoritære stater og ?
  3. Hva er hovedforskjellene på en dokumentarfilm og en propagandafilm?
  4. Diskuter i hvilken grad film, fjernsyn og dataspill har en direkte påvirkning på brukerne.

Oppgave 2

Dokumentarfilmen Kampf um Norwegen forteller historien om det tyske felttoget i Norge i 1940, sett med tyske øyne. Filmen var lenge forsvunnet, men i 2005 dukket den opp på en auksjon.

Se de første ti minuttene av filmen (og resten dersom du har lyst).

  1. Kommenter bruken av kartgrafikk og tilhørende fortellerstemme i åpningssekvensen av innslaget fra Norge (fra ca. 0:06:15 til ca. 0:10:00).
  2. Hvilken virkning tror du dette er ment å skulle ha på et tysk kinopublikum tidlig i mai 1940?
  3. Lag en oversikt over dramaturgien i innslaget fra "den norske krigsskueplassen". Hvilken effekt har denne dramaturgien?
  4. Også vår tids nyhetssendinger i fjernsynet er blitt kritisert for å strukturere og presentere stoffet som en spennende fortelling. Hva er din kommentar til slik dramaturgisk tilrettelegging av nyheter?

Disse oppgavene er stilt til rådighet for NDLA av Norsk filminstitutt som en del av et større undervisningsopplegg knyttet til filmen Kampf um Norwegen.

Sist oppdatert 15.06.2018
Skrevet av Nils Klevjer Aas
Rettighetshavere: Norsk filminstitutt og Norgesfilm AS

Læringsressurser

Mediehistorie

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?

Læringssti

Fagstoff

Oppgaver og aktiviteter

Kildemateriale