Hopp til innhold
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Aviser og opplag

Du vet kanskje at lokalavisene har en sterk stilling i Norge. Men hvorfor har de det? Hva skjer med opplagstallene for avisene? Og hva er avisenes framtid?

Aviser og nettbrett. Foto.

Antall aviser

Norge er et av de landene i verden der det leses mest aviser. 8 av 10 leser aviser på papir eller digitalt. Vi er også det landet i verden som har flest aviser i forhold til folketallet.

Ved utgangen av 2019 kom det ut 218 papiraviser i Norge, og avisene ble utgitt på hele 187 ulike steder. Det er 17 betalte nettaviser. Dermed er det totalt 235 betalte aviser i Norge, noe som er ny rekord.

Spredningen over hele landet er et viktig kjennetegn ved den norske avisstrukturen. Det at så mange leser aviser, har en verdi for fellesskapet, fordi det gir informerte borgere. Og informerte borgere tar bedre valg i hverdagen. Så langt er det lite som tyder på at papiravisene risikerer massedød.

Avistyper

Dette er de viktigste avistypene:

  • løssalgsaviser – VG og Dagbladet (2 aviser)
  • storbyaviser – Aftenposten, Bergens Tidende, Adresseavisen og Stavanger Aftenblad (4 aviser)
  • nr. 2-aviser, store byer – Dagsavisen, Bergensavisa (BA) og Rogalands Avis (3 aviser)
  • riksspredte meningsaviser – f.eks. Klassekampen, Dagens Næringsliv (8 aviser)
  • lokale dagsaviser – f.eks. Drammens Tidende, Fædrelandsvennen (46 aviser)
  • lokale dagsaviser, nr. 2 – iTromsø og Varden (2 aviser)
  • lokale 2–3-dagersaviser – f.eks. Bygdeposten, Rjukan Arbeiderblad (76 aviser)
  • lokale ukeaviser – f.eks. Fjell-Ljom, Hammerfestingen (69 aviser)
  • nasjonale fådagersaviser – f.eks. Morgenbladet, Dag og Tid (8 aviser)
  • betalte nettaviser – f.eks. Nettavisen, Alvdal midt i væla (17)

Lokalavisene

De små lokalavisene har en sterk posisjon i lokalsamfunnet og skal ha æren for at de fleste kommunene i landet er dekket av minst én lokalavis. Det ser vi ikke minst i Hordaland, som har hele 27 lokalaviser, i Nordland, som har 17 lokalaviser, og i Møre og Romsdal, som har 19 lokalaviser. Denne sterke lokale mediesituasjonen er unik for Norge i et internasjonalt perspektiv.

Opplagstall

Det totale opplagstallet for aviser har hatt en negativ utvikling siden slutten av 1990-tallet. Bunnen ble nådd i 2016. Etter det har det samlede opplagstallet gått opp. Den positive trenden skyldes salg av heldigitale abonnementer.

Papiropplaget har fortsatt å gå nedover

Opplagstallene for VG og Dagbladet tydeliggjør nedgangen for papiravisene de siste 20 åra. I 2002 hadde VG og Dagbladet et papiropplag på 582 000 til sammen. I 2019 var papiropplaget på 87 000.

Nettaviser

I 2019 hadde 191 papiraviser egne nyheter på internett (88 %), og de fleste tar nå betalt for disse nyhetene. Avisene har også innført nye modeller for salg av abonnementer: enten digitalt abonnement (e-avis og tilgang til lukkede nyhetssaker) eller komplett abonnement (digital tilgang sammen med papiravis).

I tillegg har vi fått flere rene nettaviser med betaling. Den første kom i 2015 og var avisa Alvdal midt i væla. Siden 2015 har vi ikke fått noen nye lokale papiraviser. Det forteller oss at det er nye betalte nettaviser som er mest aktuelt.

Pandemien i 2020 og 2021

Pandemien har gitt avisene ekstra vekst. Det samlede opplagstallet for siste halvdel av 2020 viser en vekst på 3,4 %. Det rene papiropplaget har gått tilbake med bare 4 %, mot 13 % for samme periode i 2019. Det digitale opplaget har hatt en vekst på 12 %.

For første gang ble det solgt flere heldigitale abonnementer enn komplette abonnementer. Tallene viser oss at mediebrukere har tillit til redaksjonelle medier og valgte å bruke aviser til å holde seg oppdatert om pandemien. De har i stor grad lest aviser digitalt.

Korona og avisenes framtid

Det er alltid vanskelig å spå om framtida. Men noen tydelige trender ser vi: Internett er kommet for å bli. Det er en overgang fra papir til digital publisering. Annonseinntektene synker, og nye betalingsordninger er kommet.

Pandemien har endret medievanene våre. Det digitale skiftet har økt tempoet, og vi har brukt mer tid på medier. Vi har vært mer hjemme, og vi har hatt større behov for informasjon. Dette har slått positivt ut for avisopplaget, ikke minst digitalt. Lokalavisene har styrket sin stilling ved at de har vært tungt til stede under pandemien. Lokalavisene har på mange måter fungert som leirbål i lokalsamfunn landet rundt.

Kilder

Høst, S. (2020). Aviser og betalte nettaviser 2019. Rapport nr. 102/2020. Høgskolen i Volda. Hentet fra https://medienorge.uib.no/files/Eksterne_pub/Avis%C3%A5ret-2019-Papiraviser%20og%20betalingsaviser%202019%20.pdf

Mediebedriftene. (2021). Pandemien ga ekstra vekst for norske medier – nå er flest abonnement heldigitale. Pressemelding 10.03.2021.
Hentet fra https://www.mediebedriftene.no/artikler/2021/pandemien-ga-ekstra-vekst-for-norske-medier---na-er-flest-abonnement-heldigitale/

Sist oppdatert 13.04.2021
Skrevet av Jan-Arve Overland

Læringsressurser

Makt og medier

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?

Læringssti

Fagstoff

Oppgaver og aktiviteter

Vurderingsressurs