Hopp til innhold

Oppgave

Stemmen i diktet

Noveller og romaner har en forteller. I lyrikk kaller vi denne for diktets stemme.

LK20

I lyriske tekster finner vi ofte et jeg som formidler sin opplevelse av verden. Denne stemmen kaller vi "det lyriske jeg-et".

Stemmen er ikke nødvendigvis identisk med forfatteren, like lite som en jeg-forteller i en novelle er noen reell person. Men ved å bruke jeg-formen gir dikteren teksten sin et mer personlig preg.

Oppgave 1

  1. Les diktet “Blues for gatelykta” av Petter Solberg.
  2. Hvem er diktets stemme?
  3. Hvordan viser de to siste verselinjene distansen mellom diktets stemme og diktets forfatter?

Blues for gatelykta

hva skal jeg gjøre nå om dagen
sier gatelykta
eller om kvelden
nå som ingen finner tid
til å skifte pære på meg

jeg kan ikke en gang
stå med armene bakpå ryggen
og vente på bussen
trippe tissetrengt
stå klar med overgangsbilletten

jeg har stått og rusta i sju år
men i januar kan jeg ikke gjenkjenne
vinteren i eget metall
jeg er tilmålt, nymalt, tankeløs, tom
ikke engang disse enkle linjene
er det jeg som tenker

(Petter Solberg, 2008. Copyright)

Oppgave 2

I diktet «I dag står flaggstangen naken» av Nordahl Grieg (1940), skrevet like etter at tyskerne invaderte Norge, er det ikke et lyrisk jeg. Men pronomenene "vi" og "de" er viktige når du skal finne stemmen i diktet.

  1. Hvem vil du si et stemmen i diktet?
  2. Hvem blir det snakket til i diktet?
  3. Hvem er "de" i diktet?
  4. Hvorfor tror du Nordahl Grieg har valgt et lyrisk "vi" som stemme i stedet for et lyrisk "jeg"?
Tekst: 17 mai, 1940.

I dag står flaggstangen naken
blant Eidsvolls grønnende trær.
Men nettopp i denne timen
vet vi hva frihet er.
Der stiger en sang over landet,
seirende i sitt språk,
skjønt hvisket med lukkede leber
under de fremmedes åk.

Der fødtes i oss en visshet,
frihet og liv er ett,
så enkelt, så uundværlig
som menneskets åndedrett.
Vi følte da treldommen truet
at lungene gispet i nød
som i en sunken u-båt;
vi vil ikke dø slik død.

Verre enn brennende byer
er den krig som ingen kan se
som legger et giftig slimslør
på bjørker og jord og sne.
Med angiverangst og terror
besmittet de våre hjem.
Vi hadde andre drømmer
og vi kan ikke glemme dem.

Langsomt ble landet vårt eget,
med grøde av hav og jord,
og slitet skapte en ømhet
en svakhet for liv som gror.
Vi fulgte ikke med tiden,
vi bygde på fred, som i tross,
og de hvis dåd er ruiner
har grunn til å håne oss.

Nå slåss vi for rett til å puste
vi vet det må demre en dag
da nordmenn forenes i samme
befriede åndedrag.
Vi skiltes fra våre sydpå,
fra bleke utslitte menn.
Til dere er gitt et løfte:
at vi skal komme igjen.

Her skal vi minnes de døde
som ga sitt liv for vår fred,
soldaten i blod på sneen,
sjømannen som gikk ned.
Vi er så få her i landet,
hver falden er bror og ven.
Vi har de døde med oss
den dag vi kommer igjen.

(Nordahl Grieg, 1940)

Oppgave 3

I Frode Gryttens "Tusener seglar igjen", framført under NRKs "Dugnad for flyktningene", er det et interessant lyrisk jeg:

  1. Hvem er egentlig "jeget" og stemmen i diktet?
  2. Etter hvert forandrer det lyriske jeget seg til et lyrisk "vi". Hvilken effekt har dette?
  3. Det er også et lyrisk "du" i diktet. Hvem mener du dette "du-et" er?

Du finner både tekst og opplesning av "Tusener seglar igjen" på NRK.no

Litteratur

Grieg, N. (1940). I dag står flaggstangen naken fra Nordahl Grieg, utvalgte dikt. Oslo. Bonniers.

Grytten, F. (2015). Tusener seglar igjen framført på NRKs "Dugnad for flyktningene" lørdag 19. september.

Solberg, P. (2008). Blues for gatelykta. Enkeltstående dikt skrevet for NDLA.

Sist oppdatert 13.01.2020
Skrevet av Åsa Abusland og Cecilie Isaksen Eftedal

Læringsressurser

Lyrisk diktning

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?