Hopp til innhold
TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

Oppgave

Rim og rytme

Lyrikk og musikk er i nær slekt. Rim og rytme bidrar til å bringe det musikalske inn i diktet.

FooterHeaderIconFooter iconLK20

Oppgave 1

Se på denne strofen fra diktet "Aust-Vågøy" (1941, men utgitt i 1945) av Inger Hagerup:

«De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
La våre hjerter hamre
det om og om igjen.»

  1. Sitt sammen to og to. Les strofen høyt for hverandre.
  2. Hvilke(t) ord legger dere trykket på når dere leser?
  3. Hvordan bidrar enderimene til å bestemme lesemåten deres?

Enderim

“Aust-Vågøy” har et kjennetegn som mange forbinder med dikt, nemlig enderim. Det vil si at to ord som rimer er plassert bakerst i verselinjene.

Ofte vil det føre til at nettopp disse ordene får trykk, noe som skaper en fast rytme i diktet.

Oppgave 2

Lag et kort dikt med fire-åtte strofer. Bruk enderim for å skape rytme. Husk at ordene som får trykk bør være viktige nøkkelord i diktet ditt.

Har du idétørke? Ta utgangspunktet i navnet til en i klassen og bruk rimordboka.

Her finner du rimordboka.

Oppgave 3

Påstand: Utdragene fra diktene "Hestene står i regnet", "Fandango" og strofa fra "Håvamål" er fulle av rim.

Gå sammen to og to. Les tekstene høyt for hverandre. Klarer dere å finne rimene?

Hestene står i regnet (utdrag)

«Stå og kjenne kroppen suge
dette svale, sterke, våte,
som i strie strømmer siler
over ansikt, hår og hender.»
(Astrid Hjertenæs Andersen, 1948)

Håvamål (utdrag)

«Betre byrdi
du ber 'kje i bakken
enn mannavit mykje.
D'er betre enn gull
i framand gard;
vit er vesalmanns trøyst.»
(ukjent forfatter)

Ordforklaringer

Byrdi: Byrde

Ber'kje: Bærer ikke

Mannavit: Klokskap

Vit: Vett / klokskap

Vesalmann: Stakkar / fattig mann

Fandango (utdrag)

«(....) Surrende, kurrende, kjælende toner,
smilende, hvilende, hviskene toner,
sanselige søte:
(Vilhelm Krag, 1891)»

Her kan du høre hele diktet:

Fandango av Vilhelm Krag

0:00
-0:00
Fandango

Ikke janitscharmusik!
Stille, I marschtunge rythmer!
Stille, for fan, musikanter!

Tscherkesserinderne , tscherkesserinderne,
lad dem blot komme!
Ind skal de danse på spæde små fødder
til dæmpet musik
fra fjerne guitarer.

Surrende, kurrende, kjælende toner,
smilende, hvilende, hviskende toner,
sanselig søde:
Fandango !

Dysterrødt skjær om den lyslette dans,
skinnende langslør som sølvskyer stryge,
bølgende arme sig slynge så myge
i dans!

Et rødt lidet øre, en hvid liden finger
og fødder, som lydløse, lynrappe tripper
i sobelskinsdækkenets silkehår sorte. -
Og rislende ringlen fra smykker og stene.
Og kinder. Og øine.
Fandango!

Zerlina, min terne, din hals er så sød,
dit øie så sort,
men dit øie er vådt, Zerlina.

Zerlina, min terne, din læbe er rød,
din kind er så rund,
men din kind er så bleg, Zerlina.

Zerlina, min terne, din hud er så blød,
din mund er så frisk.
Men - hvi bæver din mund, Zerlina?

«Ak, herre, det lider mod høstens tid
og Persiens roser, de falder.
Og duggen græder på nellikens mund,
og løvet visner, o herre.»

Zerlina, min terne, hav tak for din dans
og dit ord. – Lad mig ene.

Det visner. Det visner,
det visner, det visner,
verden, den visner, og roser og kvinder,
mit legem og alle de skjælvende nerver
visner !

Og tiden, den sniger sig langsomt forbi mig,
og timerne vandrer at grave min grav.
Jeg tør ikke tænke - jeg tør ikke leve.
Tør ikke dø!

Og i denne dødens den natdybe stilhed
risler som endeløs heilo -sang:
Det visner, det visner,
det visn....

Musik, musik, janitscharmusik,
den store kinesiske tromme!

Fra "Digte" (1891).

Bokstavrim (alitterasjon)

Ingen av de tre diktene over har enderim. Men alle tre diktene har bokstavrim. Bokstavrim er rim der rimorda begynner med lik lyd, ofte med lik konsonant: I diktet "Hestene står i regnet" har forfatteren en gjentagende bruk av ord som starter med lyden s:

Stå og kjenne kroppen suge
dette svale, sterke, våte,
som i strie strømmer siler

Bokstavrim har samme funksjon som enderim: Det skaper rytme og fører til at vi legger trykket på orda som starter med samme bokstav.

Assonans

Assonans brukes om klanglikhet mellom vokaler. Se for eksempel på diktet “Fandango”. Her skaper gjentakelsen av både u-en i den første verselinja og i-en i den andre verselinja trykk og fast rytme:

Surrende, kurrende, kjælende toner,
smilende, hvilende, hviskende toner

Oppgave 4

Lytt til sangen “Tusen tegninger” (2010) av Karpe Diem.

  1. Hvor finner du henholdsvis enderim, assonans og allitterasjon?
  2. Hva synes du dette tilfører sangen av rytme og trykk?
  3. Hvordan understreker rimet og rytmen budskapet i teksten?

Oppgave 5

Lag et dikt eller en sangtekst der målet er å bruke både enderim, bokstavrim og assonans mest mulig.

Oppgave 6

Sitt sammen to og to. Ta utgangspunkt i navnet til sidemannen din og lag bokstavrim av dette. Målet er å få fram egenskapene til hverandre.

For eksempel:

Festlige Frode
frykter ingen
fin, artig og litt frekk
Alvoret hans fiende

Kilder

Abdelmaguid M. Y. (2010). Tusen tegninger fra Aldri solgt en løgn (CD). Oslo: Bonnier Amigo.

Andersen A.H. (1948). Hestene står i regnet fra De unge Søylene. Oslo: H. Aschehoug & Co.

Hagerup, I (1945): Aust-Vågøy fra Videre. Dikt. Oslo: H. Aschehoug & Co.

Håvamål (ukjent forfatter). Hentet fra http://www.heimskringla.no/wiki/H%C3%A5vam%C3%A5l.

Krag V. (1891). Fandango fra Digte. Dikt. Oslo: John Griegs forlag.


Sist oppdatert 07.01.2020
Skrevet av Åsa Abusland

Læringsressurser

Lyrisk diktning

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?

Læringssti

Fagstoff

Oppgaver og aktiviteter

Kildemateriale