Hopp til innhold

Fagartikkel

Norske konsonanter

Konsonanter er lyder som oppstår når luftstrømmen på veien fra lungene og ut møter ei hindring i svelg, munn eller nese.

LK06

Luftstrømmen møter hindringer

Konsonanten [m] oppstår når vi lukker munnen og sender all lufta ut gjennom nesa. Konsonanten [k] lager vi ved å stenge for luftstrømmen langt bak i ganen, og så plutselig slippe ut lufta med ganske sterkt trykk. Vi bruker leppene til å forme konsonanten [p], mens tunge og tenner er med på å forme [t]- og [s]-lyden.

Stemte og ustemte konsonanter

Konsonanter kan være stemte eller ustemte. [b], [d] og [g] er eksempler på stemte konsonanter, mens [p], [t] og [k] er ustemte. Når vi uttaler en stemt konsonant, vibrerer stemmebåndene; det gjør de ikke når konsonanten er ustemt.

Talemålsforskjeller

Måten konsonantene uttales på, gjør det ofte mulig å bestemme hvor i landet en person kommer fra. Det gjelder blant annet

  • l-lyden i ord som sol, fæl
    (tjukk l eller tynn l)
  • r-lyden
    (rulle-r eller skarre-r)
  • uttalen av p, t og k i ord som håpe, gate, sak
    (harde eller bløte konsonanter)
  • uttalen av nn og dd i ord som mann, hadde
    (med eller uten palatalisering)
Sist oppdatert 12.01.2019
Skrevet av Oddvar Engan og Ragna Marie Tørdal
Rettighetshaver: Dialektxperten

Læringsressurser

Språklære