Hopp til innhold
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Storbyspråk og multietnolekter

Storbymiljøet oppleves ofte som vitalt, nyskapende og attraktivt, og storbyene er derfor i større grad enn tidligere leverandører av nye språktrender.

FooterHeaderIconFooter iconLK06

Les teksten som rapperen Pumba framfører i musikkvideoen: Hvor jeg kommer fra

Storbyspråk og urbanisering

I alle deler av verden strømmer folk til de større byene og slår seg ned der. Dette kalles urbanisering. Mennesker som bor i samme by, snakker ikke nødvendigvis helt likt – de kan for eksempel ha ulike sosiolekter. En sosiolekt er en talemålsvariant som er bestemt av sosial tilhørighet, alder, kjønn, utdanning og/eller yrke, men også av hvilken gruppe vi ønsker å identifisere oss med. Måten vi snakker på, forteller derfor ikke bare hvem vi er, men også hvem vi ønsker å være.

Multietnolekter

Den svensk-tunisiske forfatteren Jonas Hassen Khemiri skrev i 2003 boka Ett öga rött, en roman i dagbokform. Hovedpersonen, 15-årige Halim, skriver på "Rinkeby-svensk", et slangspråk som i dag har spredt seg til innvandrerdominerte ungdomsmiljøer i alle svenske byer. Ifølge Khemiri skaper innvandrerungdommer en identitet ved å ta språklig avstand fra standardisert svensk.

Maria Navarro Skaranger bruker det mange omtaler som «kebab-norsk» i romanen Alle utlendinger har lukka gardiner (2015). Det samme gjør den norske forfatteren Zeshan Shakar i romanen Tante Ulrikkes vei (2017). Romanen handler om to ungdommer som vokser opp i en drabantby i Oslo tidlig i 2000-årene.

Et bevisst språkvalg

Ei slik blanding av språk fra ulike kulturer er vanlig blant innvandrerungdom i nordiske storbyer. Noen språkforskere mener at når ungdommene har et språk som de oppfatter som sitt eget, slipper de å se på seg selv som halvpakistanske, halvtyrkiske eller noe annet "halvt" – de er fullt og helt storbyungdom.

Slang fungerer også som et bevisst valg av stil og språkbruk. Bruker man et slangord i stedet for det norske standardordet, gir man samtidig uttrykk for hvem man ønsker å være, og hvem man identifiserer seg med. På denne måten blir "kebabspråket" noe som ungdommene kan bygge identiteten sin rundt.

I kriminalromanen Cash snakker personene ulike sosiolekter som viser hvilke sosiale miljøer de tilhører, eller ønsker å tilhøre. Se intervjuet med forfatteren Jens Lapidus:

Sist oppdatert 03.01.2019
Tekst: Ragna Marie Tørdal og Oddvar Engan (CC BY-NC-ND)
Rettighetshaver: Dialektxperten

Læringsressurser

Språk og samfunn