Tips til fordypningsemne i norsk

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Shutterstock, NTB scanpix

Et av læreplanmålene for norsk Vg3 og påbygg er at eleven skal kunne:

gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne.

Hva slags oppgaver kan godkjennes?

Her vil det være et visst sprik. Utgangspunktet er at det du jobber med i fordypningsoppgava di, skal kunne knyttes til kompetansemåla i norskfaget. Du skal altså fordype deg i et norskfaglig emne. Da er det flott hvis du kan finne fram til emner og problemstillinger som du selv synes er interessante. Lenger ned kommer vi med noen forslag til mulige emner og innfallsvinkler.

Ambisjoner

Noen har bare ambisjoner om å stå, noen skal ha minst 3, og andre syns de helst må få 6. Vi legger altså lista ganske forskjellig. Skal man ha en god karakter «over middels», må man naturligvis jobbe på en litt annen måte enn den som er fornøyd med karakteren 2 eller 3. Det forventes for eksempel gjerne en mer omfattende kildebruk av den som skal ha toppkarakter, enn av den som er fornøyd med 2 eller 3.

Andres fordypningsoppgaver?

Det er ikke vanskelig å få tak i andres fordypningsoppgaver. Det er heller ikke feil å lese hva andre har skrevet, og la seg inspirere av det. Det som er feil, er å utgi det som eget arbeid. Når du presenterer fordypningsemnet ditt, vil det som regel skinne gjennom om dette er noe du selv har jobbet med, eller om du bare leser opp noe andre har skrevet. Etter en presentasjon vil du dessuten gjerne få oppfølgingsspørsmål som kan avdekke om det er ditt eget fordypningsemne du presenterer.

Teoribruk

I en fordypningsoppgave legges det vekt på korrekt bruk av kilder, og det vil være ei klar forventning om at du setter deg inn i hva andre har skrevet og forsket på, som er relevant for ditt emne. Du blir ikke belønnet for å skrive kun «ut fra ditt eget hode». All forskning bygger på andres forskningsresultater! Ei omfattende kildeliste vil ofte være et uttrykk for at du har jobbet grundig og skikkelig med fordypningsemnet ditt.

I dag har vi god informasjonstilgang digitalt og analogt. Det krever lite å skaffe seg relevant faglitteratur. Det enkleste er å gå innom skolebiblioteket, fortelle hva man jobber med, og be bibliotekaren hjelpe til med å finne

• artikler
• intervjuer
• masteroppgaver
• bøker osv.

om emnet. Her må man altså ikke være ute i siste lita. Det kan ta litt tid å få bestilt inn.

Vær tydelig og eksplisitt i kildebruken. Når du presenterer, skal du vise til kildene du har brukt. Marker når du bruker andres resonnement og ideer, som i «Professor og Ibsen-forsker Vigdis Ystad ved Universitetet i Oslo hevder at Hedda Gabler ...» Skal jeg skrive om malerkunsten i nasjonalromantikken, bør jeg selvfølgelig sette meg inn i emnet på forhånd. Ønsker jeg å sammenlikne Ibsens En folkefiende med en moderne roman, kan det jo være en idé å se hva flinke folk har skrevet om nettopp dette Ibsen-stykket.

Hva er en god kilde?

Mange går ikke lenger enn til Daria.no (skrekk og gru) eller første og beste Wikipedia-artikkel. Det er ikke spesielt imponerende. Men – se på kildelisten under Wikipedia-artikkelen. Den kan være et godt utgangspunkt for å finne relevant bakgrunnsstoff. Noen av tekstene der kan en finne rett på nett, men en del ganger må en innom biblioteket. Ofte kan bibliotekaren bestille inn artikler som ikke foreligger digitalt. Du må altså planlegge arbeidet og anstrenge deg noe. Se ellers kapitlet der vi har skrevet mer grundig om kildebruk.

Å presentere

Ofte skal fordypningsemner presenteres muntlig, og ofte ved hjelp av presentasjonsverktøy som PowerPoint, Prezi, Keynote eller tilsvarende. Når du presenterer, må du huske at det er viktig at

• du framstår som engasjert i emnet du tar opp
• du ikke bruker for mye tid på handlingsreferat og biografiske opplysninger
• du demonstrerer tydelig at du har fordypet deg i emnet
• du viser at du har tenkt, analysert og vurdert
• du viser norskfaglig innsikt ved at du bruker f.eks. analysebegreper eller andre fagbegreper der det er naturlig
• du klarer å svare på spørsmål
• du klarer å redegjøre for metodebruk, eventuell teori og bruk av kilder og annen faglitteratur

Problemstilling

Det står ikke noe spesielt om «problemstilling» i læreplanen. Det er imidlertid viktig at man ikke er for brei og generell i tilnærminga. Er du spesielt interessert i krim, kan du gjerne sammenlikne tre krimbøker, men forsøk å finne ut hva det er spesielt interessant å se på i krimbøkene. Du bør selvsagt også sette deg godt inn i teori om sjangeren.

Det er mye man kan velge å fordype seg i. Som vi alt har vært inne på, blir det kjekkest hvis du finner noe som du selv synes er interessant. Nedenfor er noen forslag som kan være utgangspunkt for et fordypningsemne. Lag en disposisjon. Presenter den for læreren din slik at han eller hun kan gi deg gode råd og innspill tidlig i prosessen.

a. Oppvekstromaner

Her kan det være en god idé å finne bøker fra ulike perioder eller miljøer. Hva kan romanen Gift av Alexander Kielland fortelle om oppvekst i andre halvdel av 1800-tallet? Hva med å sammenlikne den med Maria Navarro Skarangers Alle utlendinger har lukka gardiner fra 2015? Hva forteller disse bøkene om moral, verdier, oppdragelse og/eller samfunnsforhold? Det kan være interessant å kommentere i tillegg til den litterære analysen.

b. Sosiale medier

Hva med å se nærmere på hvordan ulike grupper bruker sosiale medier som Twitter, blogger og/eller Facebook? En kan ta utgangspunkt i gutter og jenters bruk, og en må ha tilgang til en viss mengde materiale. Les her det vi skriver om forskningsmetode, bruk av informanter og ikke minst, om forskningsetikk. Her kan en gjerne trekke inn retorisk teori. Husk at alle fordypningsemner må knyttes til læreplanen i norsk. Ønsker du å jobbe med sosiale medier, er for eksempel følgende læreplanmål fra Vg2 og Vg3 relevante:

• analysere innhold og vurdere bruk av virkemidler i tekster som er hentet fra ulike digitale medier
• tolke og vurdere komplekse sammensatte tekster

c. Film

Film er et eksempel på det vi kaller for en «sammensatt tekst». En mulighet her er å ta for seg en spesiell filmsjanger og se på fortellerspråket og virkemidler. For eksempel er fantasysjangeren ofte nært knyttet opp til myter og folkediktning. Da kan en vurdere å kople det til følgende læreplanmål:

• sammenligne fortellemåter og verdier i et utvalg samtidstekster med fortellemåter og verdier i myter og folkediktning (Vg2)
• tolke og vurdere komplekse sammensatte tekster (Vg3)

d. Bøker blir film

Bøker blir ofte filmatiserte, eller for å bruke et fagbegrep, adaptert. Vi kan ikke her gå detaljert inn på adapsjon, men sentrale begreper i forbindelse med adaptasjon er blant annet historie og diskurs. I det første, historie, handler det selvsagt om handlinga, og det er ikke så vanskelig å finne likheter og ulikheter når det gjelder hva som skjer i boka og filmen. Det utfordrende og interessante er å gå inn på boka og filmens diskurs. Med diskurs menes framstilling og fortellemåter. Bok- og filmmediet har ulike virkemidler. De forteller på ulike måter. Hvis ei fortelling flyttes fra bok til tegneserie, eller fra bok til langfilm, så gjør man en del «diskursive valg». Hva gjør man for eksempel med fortellersynsvinkel? Utfordringa blir å vise forståelse for ulike fortellemåter og valg av virkemidler.

e. Blogger om spesielle tema

Vi har alt nevnt bloggsjangeren i forbindelse med sosiale medier. Her er det en lang rekke typer, rosablogger, blogger som tar utgangspunkt i sjukdom (f.eks. anoreksi og kreft), og vi har de berømte motebloggerne som leses av mange tusen. Det er viktig at fordypningsemnet ikke blir for breit og generelt. Tar en for seg bloggsjangeren, bør en spisse og avgrense slik at teksten ikke blir for generell. Hva er det du ønsker å se spesielt på? Kan du formulere dette som et spørsmål? For å lage en god tekst må man ha innsikt i sosiale medier og nett-tekster generelt og i bloggsjangeren spesielt. Bloggen er selvsagt også en sammensatt tekst, og en kan også her trekke inn retorisk teori.

f. Mediepåvirkning

Hvilke idealer og verdier kommuniseres i for eksempel jenteblader, både i reklamen og i det redaksjonelle stoffet? Utgangspunkt kan tas i fire ulike blader. Aktuelle læreplanmål:

• gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har
• tolke og vurdere sammenhengen mellom innhold, form og formål i sammensatte tekster
• bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere ulike typer sakprosatekster

g. Ideologi og retorikk

Om du velger dette som tema, kan du se på sammenhengen mellom ideologi og retorikk i noen av de politiske talene du kan finne på virksommeord.uib.no. Velg gjerne 3–4 taler av ulike personer med ulikt politisk ståsted, og gjerne også fra litt ulike tidsperioder.