Nobelprisvinneren Sigrid Undset

Sigrid Undset ble født i Danmark av dansk mor og norsk far, men hun vokste opp i Kristiania. Det nære forholdet til Danmark opprettholdt hun likevel gjennom hele livet. I 1907 debuterte Undset med samtidsromanen Fru Martha Oulie. To år seinere fikk hun et forfatterstipend og kunne reise til Italia. Undsets gjennombrudd som forfatter kom i 1911, med kunstnerromanen Jenny.

Sigrid Undset mottok nobelprisen i litteratur i 1928 for trilogien Kristin Lavransdatter og de to bøkene om Olav Audunssøn. Hun var også en aktiv samfunnsdebattant med sterke meninger i religiøse, politiske og etiske spørsmål. Blant annet tok hun klart avstand fra nazismen og fra de nazistiske raseteoriene.

Nyrealismen og den historiske romanen

Nyrealismen og den historisk orienterte romanen representerte et tidsskifte i norsk litteratur i 1920-årene. Det var en rekke hendinger i første del av århundret som la til rette for et skifte:

Unionsoppløsningen i 1905 var en historisk hending som frigjorde krefter og inspirasjon til å se nærmere på norsk middelalderhistorie.
Revolusjonen i Russland i 1917 motiverte en ny forfattergenerasjon til å se på framtida med en annen innfallsvinkel enn den nyromantikerne hadde lagt til grunn.
Den første verdenskrigen var over, og det bidro til ny optimisme. Men krigen skapte også et behov for å se på moralske spørsmål og for å drøfte hvilke verdier og retningslinjer en skulle leve livet sitt etter.

En realistisk skildring av livet i middelalderen

For de nyrealistiske forfatterne var det et krav at virkeligheten skulle skildres mest mulig nøyaktig. De historiske detaljene skulle være sanne og etterrettelige. Samtidig skulle personene framstilles troverdig, noe som krevde psykologisk innsikt.

Sigrid Undset var ikke historiker av fag, men hun hadde lest mye og hadde evnen til å leve seg inn i mennesker som få andre. Hun høstet mange lovord for kunnskapen om norsk middelalder. Framstillingene hennes er fulle av små detaljer som vitner om grundig kjennskap til klær, redskaper, skikker, bygninger og dagligliv i middelalderen.

Et verdikonservativt grunnsyn

Undset var kritisk til normoppløsningen i samtida. Individualismen og kapitalismen var ødeleggende og nedbrytende prosesser, hevdet hun. Hun mente de førte til fremmedgjøring. Som en kontrast til denne utviklingen så hun den katolske middelalderen, der det ikke fantes noen selvhevdende individualisme.

Det verdikonservative menneskesynet kommer til uttrykk i mesteparten av det hun skrev. Etter at hun hadde konvertert til katolisismen, ble hun også en viktig debattant for den katolske kirken i trosspørsmål og i polemikk med lutherske prester og biskoper.

Trilogien Kristin Lavransdatter

Handlingen er lagt til første halvdel av 1300-tallet, og vi følger Kristin gjennom de tre bøkene

Kransen (1920)
Husfrue (1921)
Korset (1922)

I Kransen møter vi Kristin som ung jente når hun vokser opp på gården Jørundgård i Sel i Gudbrandsdalen. Foreldrene, Lavrans og Ragnfrid, er gudfryktige mennesker, og troen er en viktig del av oppveksten.

Femten år gammel blir Kristin forlovet med Simon Darre, slik fedrene har bestemt. Skikken den gang var at ei ungjente fra en velsituert familie skulle gå et år i kloster, og Kristin blir sendt til Nonnesæter. Under en utflukt ved klosteret møter hun Erlend Nikulaussøn. Han er tolv år eldre enn Kristin og har en tvilsom fortid, men er rik slik det passer seg og framstår som en storsjarmør. Kristin forelsker seg hodestups.

Hun bryter med Simon Darre etter dramatiske hendinger og kommer i en sår konflikt med sin egen far. Veien er lang, men etter mange og vanskelige intriger får Kristin og Erlend hverandre. Lavrans holder bryllupsfest på Jørundgård.

I den neste boka, Husfrue, møter vi Kristin som ektefelle og mor. Hun strever i et vanskelig ekteskap med en upålitelig mann, og hun utvikler et stadig sterkere forhold til Gud. Hun drar på pilegrimsferd til Nidaros for å be Olav den hellige om å tale hennes sak for Gud.

I den siste boka i trilogien, Korset, har ekteskapet mellom Kristin og Erlend havarert, men de klarer å komme til en slags forsoning. Kristin ofrer seg for de syke under svartedauden i 1349 og dør selv av pesten.

Egenvilje og gudsvilje

Et hovedtema i bøkene er konflikten mellom egenviljen og gudsviljen. Skal Kristin følge sitt eget hjerte, eller skal hun følge Gud? Det får konsekvenser både for henne selv og for andre når hun bryter normene som fellesskapet bygger på.

Er det en motsetning mellom det å følge sitt eget hjerte og det å følge Gud? For å forstå hva som ligger i denne problematikken, egenviljen mot gudsviljen, er det nødvendig å sette seg inn i hvordan middelaldermennesket levde og tenkte, og se på hvilken rolle kirken spilte.

I middelalderen var kirken langt mer integrert i folks hverdag, og det var derfor naturlig å leve livet som en god kristen. Mennesket skulle være en tjener for Gud og kirken, og for Kristin var det utenkelig med et liv uten denne forankringen.

Å skrive om mennesker som levde i middelalderen, var for Sigrid Undset en måte å orientere seg på i samtida. Enkelte sider ved menneskelivet er uforanderlige, selv om tidene skifter, mente hun. Det er bare de ytre forholdene, vanene og miljøet som endrer seg, ikke følelsene og drømmene, ikke kjærligheten og håpet, plikten og ansvaret. Selv uttrykte hun det slik:

Ti sed og skikk forandres meget, alt som tidene lider, og menneskenes tro forandres og de tænker anderledes om mange ting. Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager.

Siden har flyttet, men du kan finne den her: